Varm eplekake med iskrem på! Høres det fristende ut?
Vel i så fall kan jeg friste med denne. Vi har nemlig deler av hagen full av epler og vi liker å bruke de istedenfor at de råtner bort. Vel, kanskje mest kjæresten da han er veldig glad i eplekake.
Denne kaken har jeg også bakt flere av de siste uken og delt med venner, kollegaer, familie og nå gutta i mc klubben te kjæresten.
Alle har så langt skrytt masse og sagt at den er helt fortreffelig å spise. Derfor tenke å dele oppskriften med deg også.
Nystekt varm eplekake rett fra ovnen.
Ingredienser;
3 egg.
300 gram sukker.
2 ts vaniljesukker.
2 ts kardemomme.
2 ts kanel.
1 ts nellik.
300 gram mel.
2 ts bakepulver.
300 gram smør.
10 til 15 epler fra hagen eller så mange som du selv ønsker, denne er stappfull av epler.
Fremgangsmetode for røren;
Smelt smør og sett til side slik at det blir romtemperert.
Skrell eplene og del de opp i båter.
Pisk egg og sukker til eggedosis.
Ha i vaniljesukke, kardemomme, kanel og nellik.
Ha i melet og bakepulveret.
Ha tilslutt oppi smøret.
Legg røre og epler annen hver gang i en rund form på ca. 24 til 26 cm. Selv får jeg 3 lag av hver og brukte 15 epler på denne kaken, 5 epler per lag. Men dette er epler fra egen hage og de er ikke like store som de du får kjøpt på butikken.
Jeg har laget denne med 3 lag epler og tre lag med røre. Tilsammen brukte jeg 15 hageepler.
Stek midt i ovnen i ca 45 grader på 220 grader eller til den er gjennomstekt. Dette kan variere mye fra ovn til oven, så viktig å følge med.
Håper du har lyst til å prøve den og fortell meg gjerne hva du synes etterpå. 🙂
Nyt den og kos deg sikkelig nå som høsten setter inn med sine stormer. 🙂
Den gang da jeg startet denne bloggen, var tanken å dele mine oppskrifter og mine hjemmelagde ting av garn. Sakte men sikkert har den sklidd litt over til å handle om så mye mye mer. Derfor er det gøy å ta det tilbake til starten innimellom.
Så i dag tenkte jeg at det var dagen for å dele disse nusselige sokkene. Oppskriften er fra Dale garn, men jeg har gjort noen endringer. Det er ikke for å si at det er noe feil med oppskriften, for det er det ikke. Grunnen er enkelt og greit det at jeg ikke har sansen for så mye sømmer på hverken små eller store plagg.
Opprinnelig Kari Haugen, men jeg har gjort en del endringer som gjør at de blir litt annerledes.
Størrelse;
3 til 6 måneder.
Fargeforslag;
Hovedfarge Blå.
Snorfarge Lysblå.
Garnforbruk;
50 gram med blå.
Rest av lyseblå.
Pinner;
Settpinner i størrelse 2,5.
Oppskrift;
Strikkes rundt.
Legge opp 48 masker.
Strikk 9 rilleomganger (første omgang vrang og så rett – gjenta disse).
Strikk 5 omganger glattstrikk.
Strikk 1 omgang vrangstrikk.
Strikk * 1 kast, 2 rett sammen *, gjenta fra *-*.
Strikk 1 omgang vrang.
Strikk 3 omganger glattstrikk.
Strikk 1 omgang vrang.
Strikk * 2 rett sammen, 1 kast *, gjenta fra *-*.
Strikk 1 omgang vrang.
Nå skal hælen strikkes og fra her strikkes alt med rillestrikk;
Stikk over de 24 første maskene 20 pinner.
Strikk hælkappen slik at du konsentrerer deg om de midterste 12 maskene og strikker 2 masker sammen frem og tilbake til du kun har igjen 12 masker.
Plukk opp 12 masker på hver side av hælen.
Fortsett rundt og fell 1 maske på hver side av hælen på rettomgangen ved å strikke 2 rett sammen. Fortsett og fell slik på rettpinnene frem til du er tilbake til start på 48 masker.
Strikk 9 rilleomganger med 48 masker.
Nå skal du felle til tær;
Strikk de 2 siste masken på hver pinne sammen til du har 6 masker på hver pinne igjen på annenhver omgang mens du fortsetter med riller.
Strikk 2 og 2 masker rett sammen ut omgangen.
Trekk tråden igjennom de siste 12 maskene og fest den godt.
Snoren kan du lage via en strikkemølle som jeg har gjort eller på den måten du synes er finest. Kan tvinne, flette, strikk, bruke silkebånd eller hva enn du selv måtte ønske.
Verden har virkelig forandret seg og jeg slik som så mange andre har måtte forandre på planene mine. Om ikke alt for mange dager skulle jeg egentlig tilbake til ett av favorittlandene mine USA. Kjæresten og jeg skulle gjenta suksessen fra i fjor. Vel, nesten iallfall. I fjor var vi på rundreise i California, Arizona, Colorado og Nevada en tur som ga oss mange opplevelser og minner vi aldri vil glemme. Vi drømmer fortsatt oss tilbake til alle disse flotte destinasjonene.
Så i år skulle vi altså gjenta opplevelsen med nok en rundreise, denne gangen skulle vi på rundreise i Sørstatenen. Vi skulle få oppleve blant annet plasser som Atlanta, Nashville, Memphis, New Orleans og Florida. Her snakker vi om rundreise med masse musikk og for oss som elsker country musikk var drømmen å oppleve Grand Ole Opry, drømmen hadde vært en favorittartist men sannheten er at hvem som helst hadde vært topp. Bare opplevelsen alene hadde vært noe vi aldri ville ha glemt.
Så når jeg kom over to av mine favoritter live fra denne scenen i natt hvor de feiret Labor Day, vel da kjente jeg på lengselen over å kunne få reise dit. Stemmene til Carrie Underwood og Brad Paisley er to stemmer som bare klinger så godt alene og når de slår seg sammen er de uimotståelige. Bare se og hør under her;
For en drøm dette hadde vært å oppleve hadde det bare ikke vært for koronapandemien som herjer for fult!
Men heldigvis har vi ordnet det slik at vi får oppleve det så snart som corona sier takk for seg og det er trygt å reise igjen. Så drømmer må en ha selv om en skulle ønske de kunne innfris nå. 🙂
For de av dere som lurer også forresten så er Labor Day følgende;
Labor Day er en føderal høytid i USA som blir feiret den første mandagen i september for å hedre og anerkjenne den amerikanske arbeiderbevegelsen og arbeiderne.
På begynnelsen på slutten av 1800-tallet da fagforeningen og arbeiderbevegelsene vokste, foreslo fagforeningsfolk at det ble satt av en dag for å feire arbeidskraft.
“Labor Day” ble promotert av Central Labor Union og Knights of Labor, som organiserte den første paraden i New York City.
I 1887 var Oregon den første staten i USA som gjorde den til en offisiell helligdag.
Da den ble en offisiell føderal høytid i 1894, feiret tretti stater i USA offisielt Labor Day.
Canadas arbeidsdag feires også den første mandagen i september.
Fra første stund når jeg kjøpte min første bil og frem til den dag i dag har dette aldri skjedd før. Jeg har nemlig aldri hatt angst for å sette meg bak rattet og kjøre min egen bil.
Solskinnsdag, men allikevel lettere angst for å kjøre min egen bil.
Selvfølgelig har jeg opplevde at mine bilder tidligere har måttet hatt noen reparasjoner, men ikke på denne måten.
Min første bil var en Nissan, en grønn og egentlig veldig grei bil. Eneste problemet jeg møtte på den var en ABS sensor som røk. Dette skjedde ved at bilen pep når jeg bremset og ifølge han som fisket det var dette normalt. Den gang ente det opp med at en mann av en pasient av meg fisket det fort for meg, så det gikk overraskende fint.
Neste bil var en sølvfarget Opel, denne var noe mindre og jeg møtte ikke noen store utfordringer på denne. Eneste grunnen til at jeg byttet den ut var på grunn av at den var litt lav og ikke hadde så god plass bak til kofferter og slikt. Så derfor dro jeg på Autoservice her i byen og byttet den inn.
Som innbytte fikk jeg litt noen tusen avslag på den nye bilen og fikk i tillegg med både eukontroll, full service med det meste av nye deler, pluss helt nye vinterdekk. Toyota Rav som jeg ente opp med er virkelig min beste bil så langt.
Så når da denne bilen som jeg av en eller annen grunn har døpt Adam streiket på veien mellom Sunndalsøra og Kristiansund fikk jeg rett og slett litt hetta. Derfor er jeg så takknemlig til høyere makter over verden beste kjærest som klarte å holde meg rolig. Så etter flere samtaler med han pluss en veldig vennlig kar fra mekonomen kom jeg meg hjem. Selv med motorlampe som lyste og det kom opp beskjeder som jeg ikke forsto. Ikke klarte jeg å kjøre fortere enn 60 km i timen heller, faktisk så gikk det så sakte som 35 km i timen opp Freifjordtunnelen. Så følelsen av å komme hjem er en følelse jeg ikke kan beskrive.
Men selv om jeg kom meg hjem, betyr ikke dette at problemene var over. Bilen varslet fortsatt så kjæresten måtte til verks. Han var mye mere avslappet enn meg og fant relativt fort ut hva det var takket være en feilkodeleser med fargeskjerm OBD2 fra Biltema.Med stor fargeskjerm og hurtigtast for rask kontroll av feilkoder, live data og systemstatus.
Denne feilkodeleseren leser og fjerner feilkoder lagret i bilens motorstyringsenhet. Den fungerer i prinsippet med alle biler som har OBD-II eller EOBD + CAN, altså alle amerikanske biler fra 1996 og europeiske/asiatiske biler fra 2002.
Henter generiske og produsentspesifikke feilkoder
Slukker varsellamper, sletter feilkoder og tilbakestiller sensorer
Live data
Freeze Frame Data
I/M Readiness
Leser VIN-koder
CD med feilkodebibliotek
Standard: OBD-II/EOBD+CAN
Protokoll: VPW, PWM, KWP, CAN, ISO 9141 for alle biler, SUV-er og lette lastebiler.
Bilen måtte opp på bukker og kjærest måtte under for å undersøke.
Dette førte til at han skjønte filteret kanskje var årsaken og da lånte vi altså denne dingsen av en venn. Den viste at det var en sensor som registrerte noe, diesel partikkelfilteret var tett. Så vi måtte ha på ett middel på dieseltanken med navnet Dieselpartikkelfilterrens 200 ml.
Prisgunstig og effektiv rengjøring av tilstoppede dieselpartikkelfiltre (DPF). Optimal ved hyppig bykjøring. Kan også brukes forebyggende. Soten brennes av under drift ved hjelp av en drivstoffbåren katalysator som reduserer sotens antenningstemperatur. Regelmessig bruk gir bedre forbrenning og forebygger driftsstopp og motorvarsler.
Egenskaper
Starter rengjøring ved cirka 250 °C istedenfor 400 °C
Utmerket stabilitet under alle kjøreforhold
Tåler drivstoff med høyt svovelinnhold
Påvirker ikke parafindannelse i kaldt vær
Økonomisk fordelaktig
Rengjør dysene for å redusere fremtidig sotdannelse i filteret
Filterets kontrollampe slukkes etter vellykket rengjøring
Etter at kjæresten så kjørte bilen en del mes jeg satt på å leste sensoren, løste vi altså problemet. Så min angst viste seg å koste litt diesel og 126 kroner til rens. Dette sier seg jo selv ikke er det verste, men allikevel kjente jeg på angsten av å sette meg bak rattet på den igjen.
Så nå krysser jeg fingrene for at dette fortsetter å funke bra og at jeg slipper angst hver gang jeg kjører. Satser rett og slett på at Adam og jeg fungerer som ett team fremover og vi slipper slike hendelser i fremtiden. For som sagt så liker jeg bilen veldig godt og har ikke lyst å bytte den ut med det første.
Ganske rart å tenke på om jeg tenker tilbake i tid. Jeg har liksom aldri hatt noen fascinasjon for hverken bil, motorsykkel eller minst av alt beachbuggy. Ærlig sagt viste jeg ikke en gang hva en beachbuggy var om du hadde spurt meg.
Men her er jeg altså, sammen med kjærest som elsker alt med motor på og det er vel få ting han liker bedre enn dette. Kanskje hundene og jeg kommer over! 😉 Haha, må le litt for meg selv her jeg sitter.
Beachbugge er for de som ikke vet det en forkortet boble uten tak. I denne er det ikke en gang bilbelte i, men heller ikke påbudt med når en kjører. Jeg har selv prøvd å kjøre den men liker best å sitte på. Synes den er ganske så tung å kjøre i grunn.
Den som elsker å kjøre den nesten like mye som kjærest er Snoopy. Lexie liker det hun også, men det må gå noen turer før hun er helt grei med det. Fakta er at på slutten av sesongen er når Lexie er mest komfortabel med å sitte oppi den, så begynner vi på nytt neste vår igjen. Som ett hamsterhjul, rundt og rundt. 🙂
Litt mekking så er vi klar for avreise.
Men nå er høsten snart her og det gjør at beachbuggy snart må ta seg en pause til neste år. Grunnen er at den ikke er varm å kjøre, sier seg kanskje selv siden den ikke har tak. Spesielt kaldt blir det for biffen baki.
Så vi får nyte de siste turen vi har og så heller drømme oss bort til kjøring igjen neste sommer. 🙂
Bolla og Snups snart klar for avreise.Begge sitter trygt i hver sin egen motorsykkelveske laget for hunder.Tungen midt i munnen, så går det nok bra denne gangen også. 🙂So far so good. 🙂
Norge kan stenges ned igjen, vi følger ikke reglene og bare gjør hva vi vil? Er det så enkelt å se på det?
Nei det tror jeg ikke! Selvfølgelig er det lett å rette pekefingeren til ungdomen som fester og flokker seg sammen i grotter og hjemme. Men la oss være ærlige, fakta er at mange voksne også driter en lang f… i reglene vi har. Hvor mange spriter hendene før de går inn og ut av butikken, spriter hender før du forsyner deg av varer som ikke er innpakket, ikke står for nærme mannen i køen foran det, nyser uten å holde deg for munnen? Sannheten her er at dette gjelder mange, både unge og gamle. Opplevde deg selv sist på en tur på jula. En mann skulle gå i mellom meg og mannen i køen, i det han står midt imellom oss nyser han uten å holde seg for munnen. Resultat er at eventuelt smitte spres til både meg, han foran i køen og flere av de pluss varene som står rett foran han. Dette var en voksen mann som burde vite bedre og i det minste holde seg for munnen om han må gå mellom oss istedenfor å holde avstand.
Hold avstand fra hverandre og tenk på å hindre smittespredning.
Noe å tenke på….
Tenk at du ble født i 1900.
Når du er 14 begynner 1. verdenskrig og den slutter når du er 18 med 22 millioner døde.
Kort tid etter kommer en global pandemi, den spanske influensaen. Den som dreper 50 millioner mennesker, men du overlever og 20 år gammel.
Når du er 29 overlever du den globale økonomiske krisen som startet med kollapsen av New York-børsen, forårsaker inflasjon, arbeidsledighet og hungersnød.
Når du er 33 år kommer nazistene til makten.
Når du er 39, begynner 2. verdenskrig og den slutter når du er 45 år gammel med 60 millioner døde. I Holocaust dør 6 millioner jøder!
Når du er 52, begynner Koreakrigen.
Når du er 64 begynner Vietnamkrigen og den slutter når du er 75.
Et barn som er født i 1985 tror besteforeldrene ikke aner hvor vanskelig livet er, men sannheten er at de har overlevd flere kriger og katastrofer enn hva du kan forestille deg.
I dag lever vi her i trygge Norge uten krig eller stor nød. Men vi har en ting å bekjempe og det er den nye pandemien som har tatt over verden. Så langt har den ikke vunnet over oss og det er mye vi kan gjøre for å forhindre at den vinner.
Men vi klager fordi vi må holde avstand, sprite hender og vaske hender nøye pluss kanskje måtte bruke masker ved enkelte tilfeller. Vi klager fordi vi må holde oss begrenset til hjemmene våre der vi har mat, strøm, rennende vann, wifi, til og med Netflix!
Ingenting av det fantes før i tiden!
Men menneskeheten overlevde disse omstendighetene og mistet aldri gleden av å leve.
En liten endring i perspektivet vårt kan generere mirakler.
Vi bør være takknemlige for at vi lever.
Vi bør gjøre alt vi trenger å gjøre for å beskytte og hjelpe hverandre.
Så la oss fortsette med denne dugnaden og prøve å overvinne dette, så kan vi gå tilbake til gi bestevennen og andre en god klem om kanskje så ikke alt for lenge. Men jo lengre vi unngår å føle anbefalinger, jo lengre ti tar det før vi kan leve det livet vi ønsker.
La ikke billig vin, tobakk og pepsi max på svenskegrensen eller hungeren etter sol ta overhånd. Se helelr fremover og tenk på alt du kan glede deg til. 🙂
Det er så deilig å være i starten av september og samtidig kan vi nyte slike fine dager som dette. Jeg har ennå ikke hatt hovedferien min, den skulle egentlig vært i midten av september og planen var å reise på rundtur i sørstatene. Men takket være corona og pandemien er den satt ut til neste år. Vi tørr rett og slett ikke å ta sjansen på å reise, pluss er ikke sikkert vi hadde fått lov eller at forsikringen vår hadde dekket det. Pluss hva om vi hadde havnet i karantene i statene liksom og ikke for å glemme at en må prioritere å orden seg fri fra jobb for karantene når en kjem heim. Nei, takket seg til å bli i trygge Norge i år. USA er der neste år også og da krysser jeg fingre for at det blir tur og en opplevelse som aldri vil glemmes.
Så i mens vi lar corona herje sin gang nyter jeg altså solen her i hagen. Prøver å prioritere hvordan jeg skal ordne ferdig hage. Er så mye igjen, men det blir nok ikke ferdig i år uansett. Jeg har innsett at hagearbeid er ett evig arbeid og om du lar det forfalle vokser det seg fort over.
Nye blogginnlegg planlegges også i tillegg til nye instagramposter.Når jeg ser igjennom mobilen og nettbrettet mitt ser jeg at jeg har nok bilder til å holde på lengre enn langt. Så nå sitter jeg her å redigerer for hardt livet og nyter minner om flere fine stunder som har vært. 🙂
Skulle selvfølgelig også vært inne og malt videre på hobbyrommet, men dette får vente til en overskyet dag. Har jo så mange planer for leiligheten på Goma også som sagt, så noe å henge fingrene i mangler jeg ikke. Har jo også noen poser med håndarbeid som venter. 😉
Men på dager som dette føler jeg ett større behov for å bruke tiden ute i solen enn å sitte inne.
Vi vet jo ikke hvor mange slike dager til vi har å se frem mot i år! En ting er sikkert og det er at været er det lite vi får gjort noe som helst med.
Dessuten er det veldig koselig å sitte her å skrive å se på hvordan Steinberget har tatt form og fått fine farger. Borte er alt ugresset etter at hagen har vært forsømt i lengre tid, frem er det kommet masse finer farger og blomster som gjør bier og sommerfugler lykkelige.
Et hobbyrom er noe jeg har drømt om lenge, finnes egentlig ikke en god grunn til hvorfor det ikke har skjedd før. Et slikt rom var en tanke jeg hadde fra første stund jeg kjøpte meg egen leilighet, men av en eller annen grunn ble det aldri noe til. Så traff jeg jo Odd Arild og bosituasjonen endret seg.
Selv om jeg nå har bodd her ett par år, har jeg liksom ikke fått satt mitt preg på huset før nå. Leiligheten på Goma har jeg også fortsatt, går med mange tanker om den også. Skal fortelle og vise hvilke planer jeg har der etterhvert.
Men i første omgang har jeg da begynt her i huset ved stormvarselet, planen er å få litt mere mitt og han sitt preg på huset og ikke så mye eksen som bodde her før. Derfor har jeg satt i gang på det minste soverommet som etter planene skal bli mitt hobbyrom. Her kan jeg oppbevare alt av utstyr og i tillegg jobb litt uten å fylle opp stuen og kjøkkenet med alt av garn og symaskin osv osv.
Rommet er opprinnelig bare helt eggehvite, men nå har jeg planer om å male det og gjøre det kjempekoselig. Derfor blir dette rommet nå i to herlige nyanser av grønt. Kjæresten tok også ned taklisten slik at det skal bli så forseggjort som overhodet mulig. Jeg har ikke blitt ferdig ennå, det står litt igjen. Men oppussing tar tid og hvoedsaken er at det blir så fint som mulig når jeg er helt ferdig.
Rommet i sin opprinnelige eggehvite farge.
Litt rot blir det når en pusser opp, men det gjør ingen ting så lenge planen blir slik en ser for seg.Panelet blir malt i fargen Oslo som er en mørk grønnfarge, det trengs to strøk før jeg kan si meg ferdig.Å pusse opp med hund i huset.Snoopy snurrer rundt på rommet, så tar det som en signal på at han liker fargen.Fornøyd liten kar.Ører på vift.
Kjæresten sammen med Lexie og Snoopy.Nyter noen stille stunder ved vatne.Lexie elsker å kunne oppleve alt som finnes i skog og mark.Snoopy elsker også å oppleve alt av hva naturen har å tilby.
Tenke seg til at det er første september! Dagenen, ukene og månedene har virkelig bare flydd forbi uten at det egentlig har skjedd så mye. Livet til alle har jo blitt satt på en slags pause omtrent takket være Convid 19 og hvordan pandemien egentlig har satt hele verden på vent.
Hver eneste dag er det en oppdatering om coronaviruset, hvor stor smittespredningen er og hvor den er verst og ikke. Personlig synes jeg det nesten har vært litt slitsom å hele tiden lese om det, selv om jeg synes det er ekstremt viktig at alle får med seg. Viktigst av alt er at alle tar de forhåndsregler som vi har fått satt og jeg har null forståelse for de som fester og kjører på som om ingen ting er forandret. Men nå skal ikke jeg være noe moralpoliti som skal si at sånn og sånn er bedre. For sannheten er nok at selv om de fleste av oss følger regler så godt vi kan, har vi nok alle gått på en glipp eller to noen ganger.
Men hvorfor min motivasjon har vært borte kan ikke bare bli bortforklart ved at pandemien kom. Selvfølgelig kjente jeg på nedturen over at Bali turen min ble kortet ned på grunn av dette. Men sannheten er at det er ingen unnskyldning.
Enkelt og greit tror jeg bare det er en blanding av alt. Størst av at er nok fortsatt dette med kurset til Anne Brith Davidsen som skulle gi meg motivasjon til å skrive, men hvordan det ente og fortsatt ikke er avgjort har tatt tid. Nå kan eller vil jeg ved nåværende punkt si at saken mot ABIP er over, for den er ikke det. Men det står litt stille på den fronten da ting tar tid. Så dere får bare følge med.
Ellers så har det ikke skjedd så mye egentlig igjennom de siste månedene. De har bestått av hverdagen som vanlig, men allikevel er det som om dagen bare raser av sted. Men jeg skal prøve å gi meg selv ett spark i ræva som de sier og fra nå av prøve å få skrivet litt. Har jo noen prosjekter å vise frem pluss noen bilder fra både den ene og andre reisen som jeg har vært på før viruset satte en stopper for det meste.
Så nå tror jeg rett og slett jeg bare skal ta med meg boffene på en tur ut i skogen, kanskje samme tur som Odd Arild og jeg var på til Bolgavatne. For en ting er sikkert og visst og det er at skog, mark, vann og fint vær ute gir meg masse energi og styrke.
Denne oppskriften er ingen ny oppfinnelse i seg selv, statoilbollene har lenge vært en stor favoritt hos bakere. Men det er ikke så mange som jeg har sett i hvert fall som har laget sin egen twist på de. Så jeg tenkte derfor ikke. For helt ærlig ser jeg ikke på den oppskriften som veldig annerledes i forhold til andre typer boller, kanskje kun med unntak av boller laget på tangzhong!
Ultra luftige og myke statoilboller
Vel, uansett om dette er en ny eller gammel oppskrift får en ekstremt luftige boller når en baker disse. Personlig elsker jeg også den herlige duften av kardemomme som kommer fra de Skulle virkelig ønske jeg kunne sende lukten igjennom bildene mine til deg som leser. 🙂
Bollene stekes tett i tett.
Med denne oppskriften får du 20 boller tilsammen.
Disse lover jeg deg det blir konkurranse om å få spise opp.
Ingredienser;
150 gram smør.
5 dl helmelk.
50 pakke gjær, selv brukte jeg tørrgjær og da bruker jeg bare en halvpose.
150 gram sukker.
4 ts kardemomme.
1 ts bakepulver.
2 egg
1 kg hvetemel.
Fyll;
1 eller 2 poser med stratos creamy hazel.
Fremgangsmåte;
Smelt smøret og bland smøret med melken.
Varm opp blandingen til den er lunken og ha gjæren i væsken.
Tilsett sukker, kardemomme, bakepulver og de sammenpisket eggene.
Ha så i hvetemelet og kjør deigen 10-15 minutter i kjøkkenmaskin med eltekrok.
Dekk til med plast og la deigen heve i ca. 1 time til dobbel størrelse.
Del deigen i 20 like store emner (mine veide 89 gram hver, jeg er litt petimeter på at de skal være like store, så derfor veier jeg evnene).
Trill en rund bolle og press den litt flat og legg to Stratos inni midten slik at det blir som en kule. Rull den så sammen igjen til en rund bolle som dekker sjokoladen helt.
Settet alle 20 bollene tett i tett på ett stekebrett.
Ha over plastikk og la bollene etterheve i ca. 1 time til dobbel størrelse igjen.
Pensle over bollene med sammenpisket egg eller melk om du foretrekker det.
Stek bollene midt i ovnen ved 200°C i 12 minutter.
Sett de til avkjøling og så er det bare å nyte for alle i familien.
