Ida Amalie Unjem Her ønsker jeg å dele min store lidenskap med dere når det kommer til håndarbeid og dyr, pluss kanskje litt om mat og livet sånn ellers også. :-)

Dag startet så bra, den perfekte rolige starten. Sov lenge, god frokost sammen med kjærest og en god dusj før jobben ventet.

Egentlig en perfekt start på helgen også. Har fortsatt ferie fra jobben min i helsevesnet og kjenner jeg nyter den. Noen få korte vakter eller langvakter hos Drømmestrikk er bare bonus.

Møtte på jobb og Marie tok i mot meg med åpne armer så langt en klem kan gå. Kjærsti var onnom å hentet med seg makroner og flere står klar til å henstes av Monica.

Så langt går alt fint.

Men……..

En ting endre alt!

Hjertet stopper nesten å slå, jeg merker jeg nesten holder pusten og jeg ønsker at gulvet skal åpnes seg å sluke meg helt.

Jeg vet jeg har flyttet til en by som ikke er langt fra Sunndalsøra, men at jeg allikevel så hadde e da ikke trodd at to av mine verste mobber skulle bo her….

Å i dag dukke altså dronninga av mobbing opp på garnbutikken. Damen som fikk meg til å sitte på doen i friminuttene, gjemme meg i klasserommene eller stikke hjem de gangen jeg kunne det. Dama gjorde skolen til ett mareritt uten sidestykke for meg og jeg grøss fortsatt den dag i dag når jeg ser henne.

Jeg merker jeg kunne skrevet så mye mye mer her om hvilket hælvete ho laget for meg, men kjenner jeg må ta det i porsjoner.

En ting er sikkert og det er at jeg er heldig som forsatt hadde Marie på jobb mens ho var her. Jeg slapp å forholde meg til ho alene. Ho gikk forresten ut her fra uten å kjøpe noe også, noe som e synd for butikken men helt greit for meg når det kommer til ho.

For hvordan ho kan komme inn her, smile og snakke til meg som vi skulle være gamle bekjente og venner er uforståelig for meg.

Ho sa ho skulle komme tilbake en annen dag, men personlig nå så krysser jeg fingre for at jeg da ikke er på jobb selv.

Mobbing ødelegger så mye og gamle sår begynner fort å blø igjen ved slike situasjoner. Så selv om jeg ser på meg selv som sterk, tøff og kan møte det meste. Blir jeg heller den lille jenta som bare ønsket å dø når personer som henne her ikke vet bedre og bare holder seg borte fra meg.

Heldigvis kom Monica innom nå og hentet makronene sine og jeg fikk luftet litt hodet til ho. Så takk universet som både gir og tar. Men i det minste har gitt meg en god venninne som lytter når enn det måtte være.

Tenke seg til her var helgen igjen. Jeg har fortsatt ferie fra jobben min i helesvesnet men har likevel litt planer for helgen.

1. Mimre litt over at min kjæreste bestefar hadde blitt 96 år idag om han hadde levd.

   

2. Bake ferdig noen makroner til en konfirmasjon i helgen. Dette kommer det bilder av etter hvert, må ta flere bilder, da jeg endelig føler selv jeg har knekt koden helt og nå får perfekte makroner hver gang. Jeg har også testet ut tre nye fyll som jeg gleder meg til å dele med dere. 🙂 Så bare vent å se. 😉
3. Skal to økter på jobb, kveldsvakt og full dag på Drømmestrikk sammen med en god gammel kollega fra helesvesnet. Tenke seg til at vi begynte å jobbe på samme plass innen strikking også. På jobb gleder jeg meg til å ta i mota alle koselige kunder pluss så er det bare å brette opp ermene. Vi har nemlig masse nytt garn som må legges på plass til kundene sin store fornøyelse.

   

4. I morra er det også Skal vi Danse på TV 2. Dette er obligatorisk å ha med seg og jeg skal som alle helger før heie på Michael Andressen og Birgit Skarstein.

   

    

   

5. Så gleder jeg meg sist men ikke minst til vi skal på en motorsykkeltur til Trollstigen på søndag. Lenge siden jeg har vært der og jeg har iallfall aldri kjørt der på sykkel. Det er meldt fint vær og så langt ser det ut som vi blir en liten gjeng med folk som kjører. Så det tror jeg blir en super avslutning på helgen. 🙂

   

   

   Her har jeg forøvrig på meg Sunday Sweater fra Petit Knit. En av få gensere jeg har strikket til meg selv og denne har jeg strikket i Pus fra Du Store Alpakka.

Barndomsminner på godt og vondt.

Kanskje mest vondt, for frykten for monster under senga, i skapet eller rett utenfor soveromsdøra var iallfall ekte for meg. Husker frykten min var stor når jeg bodde i Oslo og den ble ikke noe bedre når jeg flyttet inn i Ivar Seljedalsgate 2 på Sunndalsøra. Jeg har bestandig trodd at det fantes mere mellom himmel og jord enn hva alle i hele verden ser. Alle tror vi nok på noe, men jeg kjenner mye på energi og krefter istedenfor å tro på noen stor gud som sitter oppe i himmelen. Jag skal ikke gå sånn inn på det for det kan jeg skrive masse om, men alle tror vi på hvert vårt og monsteret under sengen med navnet Booeyman har eksistert så lenge jeg kan huske. Han finnes fortsatt den dag i dag.

Når jeg skulle legge meg som liten måtte jeg ta sats og hoppe opp i sengen, for da trodde jeg ikke han fikk tak i meg. Så måtte jeg bestandig ligge med ansiktet ut mot rommet. Var ikke det at jeg trodde han ikke kom, men da fikk jeg iallfall med meg når han kom. Jeg såg helt seriøst for meg at risikoen for å bli tatt var størst om jeg ikke låg med ansiktet ut.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I tillegg måtte jeg bestandig pakke meg helt inn i dynen og jeg låg med ryggen helt inn til veggen. Dette var også noe jeg var sikker på ville beskytte meg mot dette monsteret. Bestefar min brukte å spørre om han skulle spikre fast senga, dyna og puta til veggen slik at det ikke fikk flyttet seg i løpet av natten. Jeg var nære ved å si ja flere ganger. 🙂 Bare tanken på at en tå eller en finner er uten dyne og utenfor sengekanten fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min. Jeg måtte aldri gi han sjansen for å ta meg.

Rart dette med barndomsminner og hva en var redd på den tiden. Men sannheten er at jeg fortsatt på flere vis frykter ett monster. Jeg må fortsatt ligge med ansiktet mot døra, lengst bort fra døra og pakke meg helt inn uansett hvor varmt det måtte være.

Marerittet over The Boogeyman kan jeg fortsatt ha den dag i dag. Mest kanskje fordi han til tider var en ekte figur, frem til denne personen døde når jeg var 17 og dette kan fortsatt gi meg masse frykt. Jeg kan rett og slett våkne med kaldsvette, angst og gråten som presser på.

Så for meg har bestandig monster fintes og jeg tror på de den dag i dag. For selv om ekte monster dør er energien fortsatt med meg videre og det kan også være andres energi.

Husker tilbake til når jeg fulgte med på alt av Charmed på TV3 og tenke; hva om jeg hadde disse kreftene og trylleformlene, da kunne je blitt kvitt monsteret en gang for alle.

Phoebe Halliwell (Alyssa Milano) som ble kvitt the woogyman for første gang.

Phoebe Halliwell (Alyssa Milano) og Piper Halliwell (Holly Marie Combs) som ble kvitt the woogeyman for andre gang.

Prue var min store helt I starten og etterpå ble Piper min store helt. 🙂 Prue som kunne flytte ting bare ved hjelp av tanker og Piper som kunne stoppe tiden. Da snakker vi krefter som kunne stoppe ett hvert monster uansett form og størrelse.

Hvordan er det med dere, hadde eller har dere fortsatt frykt for monsteret under sengen eller i skapet?

For deg som som har fulgt snapchat eller instagramen min i det siste, har du nok fått med deg at jeg pusse opp og rydder unna gamle ting. Planen er å etterhvert muligens leie ut eller selge min egen leilighet siden jeg mer eller mindre uoffisielt har flyttet inn hos kjærest. Selvfølgelig er dette fortsatt litt frem i tid, en god del ting må komme på plass først. Slik som samboerkontrakt og planene om å kjøpe meg inn i huset her. Men dette er jo ikke noe som skjer med det første, for som sagt har jeg en god del som må gjøres først.

Mens jeg har pusset opp har jeg også begynt å selge bort litt av mine gamle ting som dukker opp mens en rydder. Så de to siste dagene har jeg sortert en del lego.

Hvem har ikke lekt med lege liksom?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selv om jeg ikke har kjøpt noe lege selv og så er det jo en kjensgjerning at lego koster en god del penger. Jag kunne selvfølgelig ha solgt unna dette også, men etter en god del sortering har jeg gjort som følger. Noe har blitt tatt vare på som jeg skal legge ut for salg etterhvert, men det aller meste ga jeg enkelt bort til en god venninne som skal bli bestemor til to nye barnebarn på nyåret og allerede har ett barnebarn. Ikke at de kan leke med det med en gang, men bestemor har det jo liggende klart til når den dagen kommer.

Så her har de mennesker, borger, vikingerskip, biler og alt annet av lego som jeg selv ikke kan sette navnet på. Jeg startet i utgangspunktet med å sortere etter farger, former og størrelser. Men etter å sett hvor mye som faktisk kom fra mørkeloftet gikk jeg lei. Derfor ente det med at jeg sorterte ca. 3/4 deler fikk Monica med seg resten for å sortere selv. Så nå gleder jeg meg til å høre og se hvordan de vil leke med dette i fremtiden. Pluss at jeg liker at det kommer til nytte og ikke bare går i søpla.

Jeg personlig synes det er greit å dele litt av sine goder og kanskje tjene noen ekstra karma poeng i det store løpet.

En dag som startet bråere og på en helt annen måte enn hva jeg hadde sett for meg.

Det er søndag og jeg tenkte at i dag skal jeg sove lenge, starte dagen seint og bare nyte dagen inne i pysjen. Ja, høres ganske kjedelig ut for mange kanskje. Men fakta er at jeg trives godt i eget selskap og nyter slike dager innimellom. Kjærest hadde dessuten store planer om å jobbe på båten, så da passet en slik dag perfekt.

Men……

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dagen startet ikke slik eller ble slik. Jeg ble vekket av to hunder som ønsket ut og plutselig kom spørsmålet fra kjærest; blir du med på motorsykkeltur?

Hæææ… var min første respons. Hadde ikke sett ut og visst ikke noe om at det var sol og fint vær. Helt ærlig såg jeg for meg drittvær og at motorsykkeltur var uaktuelt. Men nei da, i dag skinte solen så stor som bare det og visst nok var den en årlig motorsykkeldag i dag. The Distingguished Gentleman’s Ride var visst nok i dag og han ønsket jeg skulle bli med. Dette er et årlig klassisk motorsykkelløp til inntekt for forskning på prostatakreft og mens psykiske helse. Dette kunne jeg selvfølgelig ikke si nei til og derfor var det bare å hoppe i det og sette seg på sykkelen.

Måtte selvfølgelig ha på meg en strikka genser i kulden selv om solen skinte. Så idag brukte jeg min Sunday sweater strikket i pus fra du store alpakka.

Oppmøte for dagen var heller ikke dårlig og mange ble med på selve turen.

Riding Solo, Together fakta:

Er DGR for 2020 kansellert?

• Nei, årets arrangement kanselleres ikke. Den vil imidlertid finne sted i et justert format på grunn av Covid19. Alle oppfordres til å ri alene, sammen med en kjær eller med en pute.

Hva betyr det å gjøre et solo-arrangement?

• Dette vil bety at det ikke er noen massedeltakelsesarrangementer. Ryttere vil bli oppmuntret til å kle seg dapper og ri alene for å overholde sosiale distanseringstiltak.

Byen min lar oss ri i grupper? Kan vi fortsatt ri i grupper?

• Årets arrangement handler om å ri solo, men koble seg globalt. Vi oppfordrer ikke noen til å sykle i grupper eller med flere personer.

Må vi fortsatt holde oss til byveiene, eller kan vi ta en lengre kjøretur enn en vanlig DGR-begivenhet?

• Grunnlaget for arrangementet var bygget på å ri gjennom hjertet av byen, og det oppfordres veldig til å ri gjennom langsommere byveier. Dette vil være etter ditt skjønn. Forsikre deg om at du følger sikkerhetsinformasjonen vår om ridning.

Hvor lenge skal vi ri?

• Vi anbefaler å ri ikke lenger enn 2 timer.

Hvordan kobler vi oss globalt og deler bilder med hverandre?

• Når du er registrert og du har fullført turen, vil det være veibeskrivelser angående opplasting og deling av bilder. Sammen med dette vil vi ha et live kart der ryttere kan finne bilder som deles over hele verden.

Kan jeg velge hvilken som helst by eller et land selv om det ikke tidligere var en tur i byen min?

• Ja, når registreringen åpnes, vil du ha muligheten til å legge til byen eller landet ditt hvis det ikke er noen spesiell tur i listen.

Hva skjer hvis prognosen ser ut som regn?

• Siden det ikke er noe massedeltakelsesarrangement, er det ikke noe problem å fullføre turen noen dager før eller etter selve dagen, hvis været ser ut som om det vil regne på søndag.

Fullfører vi forrige års turrute, eller kan vi ri hvor som helst?

• Det vil ikke være noen definert rute i år; det er etter eget skjønn å bestemme hvor du vil ri. Dette handler om å ri solo, men sammen med ryttere over hele verden.

Dette her var litt informasjon fra siden deres, om du ønsker å les mer finner du informasjonen HER. Du finner også hvordan du kan bidra om du ønsker å bidra med noen kroner HER.

Vennetjenester! Alle gjør vi de.

Jeg gjør i hverfall det, jeg liker å tenke det du gir ut i universet er hva du får tilbake. Og det å be en venn eller venninne om hjelp eller å bli spurt har aldri skadet noen. Selvfølgelig kan en få ett nei i ny og ned. Men hovedpoenget er ikke at alle skal si ja til en hver tid.

Alle har vi nok de som ber oss om en tjeneste eller ti uten å gi så mye tilbake. Å til de er det selvfølgelig helt greit å sette grenser å si nei. Men min leveregel er at hva jeg gir får jeg tilbake på ett eller annet vis. Det trenger ikke være samme type hjelp eller noe som helst egentlig annet enn en takk. Kanskje en god klem, selv om dette ikke går nå i disse koronatider. En takk i seg selv betyr mye og det å heller vite at jeg kan be om hjelp ved ett senere tidspunkt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Mange ganger forventer vi nok så mye mye mer enn hva vi får eller kanskje til og med har fortjent. For sannheten er at mange mennesker dessverre tenker litt for mye på seg selv og ikke de rundt seg. Du har mennesker som gir og gir og så har du mennesker som bare tar og tar. Livet er ikke rettferdig med andre ord.

Dette er bare kalde fakta for livet. Men det betyr ikke at vi kan opp. Ei heller slutte å hjelpe hverandre.

Selv har jeg på Vedlig kort tid fått en helt fantastik venninne. Hun flyttet til byen for ca. 6 måneder siden og eier hunden Tarzan. Tarzan, Lexie og Snoopy var de som ble venner først, men nå er det ingen av oss som kan tenke oss holmen uten de eller å ikke ha henne som en venninne. Hun har tilbudt seg å passe hunder om det trengs og vil stille opp om vi spør og hun kan. Selv har vi hjulpet henne litt, spesielt kjærest som prøver å fikse bilen hennes. Dette har vi gjort uten å forvente noe som helst i retur.

Så når hun ut av det blå dukket opp med en rosebukett og ett kort med så fine ord, varmet det mer enn hva jeg kan sette ord på! Disse rosene var ikke noe vi hverken forventet eller hadde bedt om, derfor setter vi sånn ekstra pris på de. Så tusen takk Monica og Tarzan. <3

Selv er roser for meg de rosene som er finest av alle blomster der ute. Venninna er utdannet blomsterdekoratør og denne flotte buketten som består røde og hvite roser pluss noen nydelige blader (vet ikke hva de heter). Uansett er den helt fantastisk flott og den passet perfekt til å sette i tepotta fra Tassen serien.

Takket være denne snille damen har kjærest og jeg to buketter som begge fyller Tassen porselen. Tassen serien er favoritten til kjærest. Selv er jeg den stolte eier av disse tøffe rosene som er farget med konditorfarge i grønt, blått og sort.

Og sammen er kjærest og jeg eier av denne flotte med røde og hvite.

Sammen står de nå å fyller stuen med gode lukter og Tassen ansiktet er med på lyse opp dagen.

Jeg har hørt om vannskrekk blandt mennesker, men at jeg en dag skulle få en hund som var redd det hadde jeg ikke sett for meg.

Lexie er en av de tøffeste hundene jeg vet om. Ho blir som regel venner med alle og elsker å leke med andre hunder. Er det hunder som krangler mellom seg, springer min frøken rett bort og stiller seg i midten. Hun prøver å få kontroll og om en av de andre hundene ikke hører på ho, slenger ho de lett over på ryggen og står over den til den roer seg ned. Så i slike situasjoner er ho rett og slett tøffere enn toget.

Men når det kommer til vann er ho en skikkelig pyse. Ho e rett og slett så feig som det bare går an å bli. Derfor ble overraskelsen min skremt stor når vi kom til denne plassen Vasslia på vei til Trondheim. Rett og slett en skatt av en plass jeg ikke viste om. Her var det store flater å springe på og masse vann og leke seg i. Pluss av en eller annen grunn gikk Lexie faktisk sammen med Snoopy ut i vannet. Veldig merkelig som sagt siden ho egentlig skygger unna alt som har med vann å gjøre. Men her la ho seg til og med ned i vannet innimellom løpingen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Selv har jeg aldri hatt den store frykten for vann, men siden jeg ente opp med en hund med vannskrekk måtte jeg undersøke litt hva dette faktisk var. Dette er hva jeg har kommet frem til som passe Bolla.

Ho lider rett og slett av akvafobi. Når hunden har akvafobi eller frykt for vann, lever ho med en vedvarende og unormal mengde frykt og angst som hindrer ho i å komme i nærheten av vann. Dette er en irrasjonell frykt for noe som ikke forårsaker stor fare. Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet for å oppleve dem enn menn, men om dette gjelder tisper konta hannhunder vet jeg ikke.

Om du mistender at din hund på lik linje som min har skrekk for vann kan du se etter disse symptomene;

• Å se vann kan utløse intens frykt og angst uansett mengde og volum. Det er selve vannet som skaper frykten og den resulterende angsten.
• Du ser hunden din har en umiddelbar følelse av intens frykt, angst, panikk og en vedvarende, overdreven eller urimelig frykt når den utsettes for vann.
• Rask hjerterytme
• Tett bryst.
• Pustevansker
• Kvalme.

Hvorfor får noen vannskrekk og andre ikke;

• Den kan være på grunn av genetisk arv.
• Den oppstår vanligvis i valpetiden.

Så siden Lexie har fryktet dette med vann siden ho var valp, er det nok bare å innse at dette er noe ho er født med. Men kanskje sakte men sikkert med tiden vil ho overvinne den. Jeg er vel bare gi henne den tiden ho trenger, selv om det går ett år til eller mer.

Hvordan er det med deres hunder, har de vannskrekk eller andre fobier?

Idag hadde jeg time til legen, en legetime jeg har grudd meg mere til enn noe på lenge. Timen har latt vente på seg lenge på grunn av meg selv og ingen andre.

Det har jo jevnlig kommet brev i posten om å ta en celleprøve og viktigheten med det. Hvert år får tross alt rundt 25 000 norske kvinner konstatert unormale celler i livmorhalsen etter å ha tatt en celleprøve. Ikke alle celleforandringer er kreft eller forstadier til kreft og de aller fleste som får konstatert dette blir helt friske. Det er fort gjort og selv om noen finner det litt ubehagelig er det ikke smertefullt. Dette er iallfall slik de fremstiller det i brevet som kommer.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Høres jo så enkelt og greit ut ikke sant?

Etter mye om og men hadde jeg i dag altså en slik time, har visst om den i flere uker nå. Så jeg burde vært mer en forberedt. Jeg hadde til og med etter snakk med legen fått beroligende medisin før timen. Rett og slett for at angsten og panikken ikke skulle få ta overhånd.

Så idag sto jeg opp med en gang klokken ringte etter avtalen med legen. Tabletten jeg skulle tas skulle taes en time før selve timen. Kl. 07.30 ble den tatt og jeg var klar for å stille. Gråten kom sakte men sikkert og når jeg kom til selve kontoret og inn til legen knakk jeg sammen.

Legen Ming gjorde hva hun kunne for å få meg til å gjennomføre uten tvang. Forklart alt i ro og hadde ordnet med dobbelttime til meg slik at vi skulle ha godt tid. Jeg ente opp med tre legetimer for jeg gikk ut derfra uten å ha tatt denne celleprøven.

Mens jeg satt der følte jeg meg totalt ubrukelig, verdiløs og feig som ikke klarte å gjennomføre. Så å si alle andre kvinner gjennomfører det jo, så hvorfor skulle jeg jeg klare det. I tillegg følte jeg meg svak som gråt og slet med å prate. Har jo bestandig fått høre dette at vi ikke skal vise følelser i familien. Utad skal det virke som alt er greit uansett hva og så kan du knekke sammen innom huset fire vegger! Så føler rett og slett jeg sviktet meg selv!

Mens jeg skriver dette hører jeg jo selv hvor trist dette høres ut og ikkje minst kaldt. Men følelser styrer innimellom tanken våre og noen ganger vinner de dessverre.

Derfor er jeg så takknemlig for at legen min tok seg tid til å snakke med meg. Uten å gå for mye inn i hvorfor jeg ikke klarte å gjennomføre her, rett og slett for at jeg ikke er klar for å skrive det ned ennå. Ble vi iallfall enige om veien videre og jeg tro vi kom til en løsning som passer meg aller best.

Jeg vet selvfølgelig at jeg burde gjennomført, men dette lot seg rett og slett ikke gjøre i disse dager. Utrolig hva gamle minne og hva en vond barndom kan gjøre med at en ikke klarer ting.

Det ingen andre enn meg selv som er årsaken til at jeg ikke gjennomførte. Men gamle minner tok overhånd, legen nevnte PTSD som årsak og om jeg er ærlig har jeg vel tenkt den tanken selv…… Derfor er jeg så takknemlig for at legen er tålmodig meg meg og ikke presser meg til å gjennomføre noe jeg ikke selv er klar for.

Kunne skrevet så mye mye mer her, men jeg er ikke klar for å dele noe mer riktig ennå. Jeg håper selvfølgelig at den dagen kommer hvor jeg kan klare å prate om det eller skrive det ned uten at tårene kommer. Men den dagen er dessverre ikke idag.

Aldri en høst uten Farmen eller hva?

Det e iallefall noe som har blitt tradisjon her i gården. Vanlig Farmen på høsten og Kjendis Farmen på nyåret.

De få bildene som jeg har sett så langt ser det jo like idyllisk ut som tidligere år.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For en drøm det hadde vært å være der og kunne tatt noen rideturer med en hest som dette. Ridd på denne store flotte plassen her.

Men jeg hadde vel kommet til å savne Snoopy og Lexie for mye til å være med selv. Pluss jeg hadde ikke gjort meg på tv eller trivdes med å bli filmet. Selv om drømmen om å lære mye der inne hadde fristet. Hadde også kommet til å savne strikkingen min.

Så langt i episoden lover det til intriger allerede. Er iallefall to som er rimelig mannssjåvinistiske der inne alt. Pluss det kan bli spennende å se hvordan hun som er muslimsk skal lære seg å leve med gris som husdyr uten å skrike. Å så blir det spennende å se hvor mange som tar hensyn til hennes tro om å ikke sove på samme rom som mannfolk🤔

Sist men ikke minst er jeg spent på om Mads Hansen klarer å levere inn i rollen som programleder. Så langt skuffet han litt når han ikke kom ridende inn på hest. Men det er min mening.

I det siste har jeg strikket litt babyklær og jeg har kommet over ett herlig nytt garn som jeg virkelig kan anbefale.

Selv har jeg strikket dette Theo settet i garnet og oppskriften på det finner du gratis HER.

Som regel nå en skal strikke til baby eller barn er det merinoull eller babyull som står i oppskriftene. Uforståelig nok i grunn, for barn og babyer liker ikke klær som klør.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvem gjør vel det?

Husker da selv tilbake med grøss og gru når jeg fikk nytt strikketøy av bestemor som bare klødde om en såg på det. Det finnes selvfølgelig fortsatt slike garn den dag i dag, men utvalget har blitt så mye mye bedre. Nå slipper en å klø seg til blods hver gang en skal ha på seg ett nytt plagg en har strikket eller fått strikket.

Slik som dette nye garnet jeg har kommet over fra Lillelam. Ett helt fantastisk myk garn som kjennes ut som en drøm på kroppen.

Garnet er ikke bare kjekt på kroppen, det er også ekstremt godt å strikke med. Det sklir like godt på trepinner som metallpinner og tråden deler seg ikke når du strikker med det. Rett og slett ingen minuser å komme med. Garnet kommer også i flere fine farger, da bare ett blikk på fargen her. Så duse og fine.

Du kan også kjøpe med en søt liten pose med navnet på garnet i nærbutikken min iallfall. Vil tro du kan det andre plasser også. 🙂