Rettferdig løsning på farmen?

Ja, jeg gledet meg i går til Farmen episoden hvor det endelig skulle bli noen konesekvenser. Hele 7 deltakere har faktisk jukset, brutt regler og utsatt andre for smitte.

Hele 7 deltakere av 11.

Hele 7 deltakere som kun tenker på seg selv og ingen andre inne på gården.

Programleder Mads Hansen kommer inn og gir de en fortjent skjennepreken og forteller om hvilke konsekvenser dette får for deltakerene. Lekene er avlyst og en må forlate gården med en gang, men hvem det blir skal deltakerene selv bestemme via en kamp. Han sier han går til porten og venter på den som taper selve kampen.

Dette medfører til at det er Nils Kvalvik trekker seg frivillig for å spare de andre for kamp og ønsker de at en av de andre skal ville. Dette sier mye om han som mann og hvilket hjerte han har. Han tar rett og slett konsekvensene for alle andre mens flere av de andre oppfører seg som små unger der de sitter. Ja, han trekker seg på grunn av ett dødsbudskap han har fått som er en del av grunnene. Men er det riktig mann som forlater gården?

Nils, en mann med ett stort hjerte. Han tar ansvaret og konsekvensene at regelbruddet til alle deltakerene.

Nei, vet du hva! Det er ikke riktig. Ja, han er mann med stor M som tar ansvar  – det er det ingen som kan ta fra han. Men……

Det er hele 7 deltakere som har utsatt de 4 andre deltakerne, produksjonen og programlederen for smitte. Her burde konsekvensene vært mye mye større.

Som Mads Hansen sier;

  • For 100 hundre år siden herjet det en pandemi i landet, nå i 2020 har vi en tilsvarende situasjon med Convid19. Derfor har vi hatt vedlig strenge regler for å unngå smitte på gården og de reglene har noen av dere brutt. Dere har forlatt gården, dere har oppsøkt andre gårder, dere har hatt kontakt med utenforstående, dere har mottatt mat og drikke of dere har med det utsatt gården for risiko. Farmen er ikke ett fengsel, det er tusenvis av søkere som dere er plukket ut blant. Dere er her av egen fri vilje, skjønner dere det?

Her burde alle 7 ha blitt sendt ut, de som allerede er stemt hjem pluss de på Torpet burdet fått kommet inn. Selvfølgelig skal slik ha konsekvenser og hvordan spesielt Wiktoria viser hvor sitt sann jeg ved å takle dette dårlig. Om hun synes at det er så trist at Nils trekker seg, kunne hun ha dratt selv.

Pluss når ho blir valgt so førstekjempe så oppfører hun seg rett og slett som en liten drittunge. En må faktisk velges til førstekjempe og det er storbonden rett og velge den hun eller han selv mener.

De har alle meldt seg på en konkurranse hvor de alle vet hva de går til. Det handler om å være i isolasjon på en gård til en står igjen som vinner. Det er kamp for tilværelsen på godt og vondt.

I tillegg til alt over her synes jeg faktisk at de som ikke har brutt reglen burde blitt fredet oguansett utfall ikke kan bli valgt til andrekjempe denne uken.

Da synes jeg konsekvensene begynner å bli riktige, den mest rettferdige skal ville og de som har sittet å spist masse mat og ringt hjem – vel de stille sterkere til kamp da både kroppen og hodet har fått mere næring enn en av de andre fire.

Det er sjeldent jeg har en formening om hvem som bør ryke før det i det hele tatt er valgt andrekjempe. Men denne uken er fortjener Wiktoria og ryke, om hun stikker av med seieren og vinner hele farmen har helt feil person vunnet farmen i mine øyne.

Sist men ikke minst. All ære til deg Mads Hansen som programleder for å sette ned foten, men du burde sparket fra deg enda hardere. Jeg synes minst 5 av deltakerne slapp for billig unna. Nils trakk seg og Wiktoria er første kjempe så de har alt fått føle det på kroppen. Men det burde de 5 andre også få gjøre.

 

 

Regelbrudd får endelig konsekvenser

Hvor mang år har du fulgt med på farmen? Selv har jeg fulgt med på alle sesonger, både vanlig og kjendisversjonen. Jeg vet mye er det samme hvert år med unntak av deltakere, men jeg synes også det er både koselig og til tider lærerikt og inspirerende.

MEN!!!!!!

En ting har irritert meg år etter år og det er dette som omhandler juks og brudd på regler. Selv om vi har fått hørt om det i ettertid og at folk har vært skuffet er det likevel ingen som har blitt straffet!

Mads Hansen tar ansvar. Foto Alex Iversen / TV 2.

Derfor gleder jeg meg litt til kveldens episode hvor Mads Hansen faktisk går inn og arresterer de på regelbruddene. Jeg vet jo ikke alt hva som skjer og hvor stort brudd dette er, men endelig viser det seg at ting også der har konsekvenser.

Spesielt viktig er jo dette nå i tiden vi lever i på grunn av pandemien!

Så takk Mads Hansen for at du går din egen vei som programleder og setter ned foten. Dette er noen jeg har savnet tidligere og jeg liker at noen endelig tar ansvar og gir de konsekvenser.

Jeg gleder meg rett og slett til å se hvor mye konsekvenser det blir, hvordan Mads Hansen tar fatt på det og sist men ikke minst hvordan deltagerene reagerer på konsekvensene!

Bare en liten timen igjen nå så får vi svar.

Er det flere enn meg som gleder seg?

Hallo, hva gjør du på?

Snoopy kom inn i livet mitt for litt over 2 år siden og på denne tiden har han blitt en skikkelig mammadalt. Ham elsker oppmerksomhet og selv om matfar sa han egentlig ikke var så veldig kosete har han blitt ekstremt kosete med meg. Uansett om jeg sitter på stua, ligger i senga eller er ute på tur er han aldri langt ifra meg. Ikke en gang de få gangen jeg prøver å få gjort unna litt arbeid som å sjekke mailer, skrive innlegg til bloggen eller redigere bilder.

Tar jeg fram pc og setter meg til rett dukker det som regel ett hodet bak skjermen.

Hallo, hva gjør du på?
Kan jeg hjelpe?
Sikker på at jeg ikke kan hjelpe til med noe?

Jeg elsker jo bare denne gutten over alt på jord, men noen ganger så må jeg ærlig innrømme at han kan komme litt i veien. Merkelige greier ikke sant? Nei, for meg er dette vanlig og sannheten er at jeg egentlig liker det. Jeg liker at han har sånn tillit til meg og at han ønsker bare masse kjærlighet. Han er jo her bare noen få år sammenlignet med meg som menneske og han skal få nyte den tiden han har. Om det betyr 10 år til eller 15 har ingenting å si. Jeg kommer aldri til å avvise ett dyr som søker oppmerksomhet og for meg er dyrenes velferd virkelig noe jeg setter høyt. <3

 

Over 100 år, men like fint!

Minner og gjenstander som går i arv. Det er godt mulig dette skrinet er vært en god slump penger, men for meg handler det mere om affeksjonsverdien.

Gammelt arvemøbel.

Dette syskrinet har vært i livet mitt så lenge jeg kan huske. Mamma hadde det før meg og så arvet jeg det på grunn av min glede med håndarbeid.

Arvemøbel.

Før dette havnet hos meg har det gått i arv i flere generasjoner. Jeg arvet det av min mor, ho fra faren sin og han fra moren sin. Dette er iallfall så langt i historien jeg har kommet og med andre ord er dette så vidt jeg vet kommet fra min oldemor og helt til meg. Dette vil si at det minst er over 100 år gammelt, men muligens mye eldre også. Jeg vet rett og slett ikke.

Dette syskrinet har tre etasjer og kan åpnes på flere vis.

Jeg har aldri før turt å ta fatt på prosjektet med å restaurere det. Tanken på at jeg muligens kunne ødelegge det eller at det ville miste noe av verdien sin har gjort at det har tatt mange år. Men nå fikk jeg plutselig ånden over meg og ønsket om å gjøre det.

I seg selv er det ingen ting feil med det, eneste som er å utsette på det er at lokkene er litt slitt og kunne treng litt behandling.

Lokkene har sett bedre dager.

Som dere ser på nærbildet her har det dessverre sett bedre dager. Jeg tok meg derfor en tur på Coop Extra Bygg og spurte om råd. For som sagt ønsket jeg ikke å ødelegge det bare gjøre det flott igjen.

Så jeg skrudde av ene lokket og tok det med dit. Fortalte om planene om å restaurere det og lurte på hvordan jeg skulle gå frem.

Restaurering betyr;

  • Helt eller delvis å tilbakeføre og rekonstruere en gjenstand til en tidligere tilstand.
  • Ved en restaurering inngår ofte reparasjon av skader, fremkalling av eldre overflater, fjerning av senere uønskede tilføyelser, og rekonstruksjon av tapte deler eller overflater. Prosessen vil helt eller delvis resultere i en etterligning. Selv om man bruker opprinnelige materialer og håndverksteknikker vil graden av nøyaktighet variere:

Dette var noe jeg såg for meg. Dette skulle ligne på hvordan det var, bare få en litt finere overflate. Så etter en lang samtale med eksperten på Coop fikk jeg følgende råd;

  1. Puss ned overflatene med sandpapir nummer 120.
  2. Legg på ett lakk med lakk.
  3. Puss ned overflaten igjen med sandpapir nummer 240.
  4. Legg på ett nytt strøk meg lakk.
  5. Gjenta punkt 3 og 4 minst tre ganger på hver side.

Jeg fulgte alle rådene hans, bortsett fra at jeg tok en ekstra omgang på den siden som er opp.

Topplokken er blitt så mye blankere.

Jeg har fått frem treverket og beholdt den originale identiteten til syskrinet vet å ikke vike vekk fra originalen.

Stryker jeg nå hånden over det sammenlignet med før er det nå silkeglatt å ta på. Det er rett og slett magisk å se hvor blankt og fint det har blitt.

Til og med undersiden er blank og fin.

Så nå skal dette fine skrinet fylles med alle duppeditter jeg har pluss resten av utstyret som jeg som regel ikke har med meg til en hver tid. Slik som sytråder i alle mulige farger, strikkepinner, synåler, heklenåler og alt annet.

Noe har alt fått plass oppi der. men det skal endres på og settes i system.
Tarzan og Lexie har også vært med på å godkjenne restaureringen. 🙂

Hva hadde du gjort om du hadde arvet ett slik skrin som dette? Hadde du kastet det, gitt det bort, solgt det eller gjort slik som meg?

For for meg betyr faktisk verdien på dette så mye mer på grunn av affeksjonsverdien enn selve verdien i penger. Men om du vet hvor mye det egentlig er verdt i penge fortell meg gjerne det. For selv om jeg ikke har noen som helst planer med å selge det, hadde det vært gøy å visst hvor mye det faktisk er verdt.

Men hovedsaken for meg er nå at dette skal få en hedersplass på syrommet mitt. Jeg er fortsatt ikke helt ferdig der, men det nærmer seg og jeg ser virkelig frem til den dagen der er akkurat slik jeg har sett for meg i hodet mitt.

Puslespill i høstfarger

Høsten er her og den er kommet på både fint og dumt grunnlag. Fint fordi landskapet minner meg om fargerike puslespill. Fargespillet som utfolder seg er magisk og du kan bare nyte synet av de flotte kombinasjonene som er ute å går nå.

Når fargene er slik som nå er det så nydelig å gå små turer for å samle energi. Selv er ikke energien på topp, jeg kjenner fortsatt ettervirkningene av ferje legetime og grus meg til fortsettelsen. Jeg vet det vil gjøre godt, men samtidig så vil det være tungt med alt som skal skje. Så hodet og kropp samarbeider rett og slett ikke sammen for tiden.

Derfor er det så deilig når jeg kan ta med hundene på små turer ut å høste energi. Tarzan er jo også med oss og gleden hans er like smittende som den mine to egne har.

Disse tre koser seg på tur og går sjeldent langt fra hverandre.
Inn på nye stier betyr at alle må følge etter en etter en.
Er jo så mye å lukte på og spennende plasser hvor en bare må markere.
Uheldigvis er de så lydige at de kommer tilbake ganske så fort når de blir ropt på.

Nå som båndtvangen ikke er påbudt lengre heller kan de kose seg så mye mer på tur. Det å få gå over alt, snues på alt og undersøke alt uten et bånd som hindrer de. Vel du ser alle tre får så mye mere ut av det og de får brukt alle muskler og hele kroppen på en helt annen måte.

Jeg blir rett og slett lykkelig over å se hvordan de springer og koser seg disse tre herlige dottene. Spesielt når jeg selv ikke er helt på topp er det noe med den lykken disse tre gir meg. Her får du maks kjærlighet uansett hvordan du føler deg og de viker ikke fra deg selv om du er trist.

For som 10 oktober representerte; SPØR MER! Men hvor mange er det egentlig som spør mer og faktisk ønsker å få høre hvordan en egentlig har det. I tillegg er det i overfall viktig for meg at den som spør også er en person som jeg kan stole på. Det hjelper jo lite om en person spør og så etterpå springer å sladre om deg etterpå. Dette har jeg dessverre opplevde litt for ofte og det har igjen ført til at jeg heller lukker meg mer inn.

Dette er vel kanskje en av grunnen til at jeg setter sånn pris på kjærligheten jeg får fra disse firbeinte så høyt og heller forholder meg til dyr enn alt for mange mennesker.

Uansett, nå er det snart pizza laging her i huset og Tarzan er mer en gjerne med som kokk å passer på at pizzaen blir perfekt.

Tarzan tar seg av å være pizzavakt.

 

Griseflaks

Noen dager har man bare flaksen med seg.

Jeg bruker opprinnelig å være flink med å kun fylle disel på sene søndager, tidlig mandager eller tidlige torsdager. Så på søndag skulle jeg egentlig fylle, men orket rett og slett ikke ut å kjøre.

Idag fikk jeg melding fra kjærest om at dieselen var billig, men jeg kom meg ikke akkurat fort ut døra. Tilslutt måtte jeg sparke meg selv bak og ta med meg hundene ut på tur, så da skulle det fylles. Men jeg var jo usikker på om jeg rakk det mens det var billig eller om de hadde rukket å skru opp prisene.

Når jeg kjørte mor Løkkemyra såg jeg at Esso hadde skrudd opp prisene, så kjente litt på nysgjerrigheten på hvordan det såg ut når e kom frem på Uno X.

Men jeg var heldig! Kroner 9,59 er jo kjempe billig sammenlignet med andre priser.

Uno X for å fylle disel.

Det sto flere biler bak meg og ventet for å fylle dette billige drivstoffet. Heldigvis så sto samme pris fortsatt mens jeg fylte på tanken.

Kroner 9,59 per liter for disel.

Heldig for meg, rett og slett griseflaks. For i det jeg satte pumpen tilbake på plass å var ferdig med å fylle full tank gikk prisen opp. Tviler sterkt på at de bak meg i køen følte seg like heldig som meg. 😉

Plutselig var det over 5 kroner dyrere.

Så noen ganger klaffer det slik at en selv er heldig heldigvis. For når di rett etter at jeg er ferdig skrur opp prisen med over 5 kroner kan en ikke annet enn å være takknemlig. Takknemlig for at kjærest fortalte meg om det og at jeg rakk det i tide. 🙂

 

Fyrstekake

Så var vi kommet til uke 42 og gutta i MC klubben må få seg en kake til klubbkvelden også denne ukene. Siden jeg har fått fritt spillerom til hvilke kaker jeg lenger ble det denne uken en fyrstekake.

En kake som smaker nesten litt sånn som kransekake og om du liker mandler vil du elske denne. 🙂

Uke 42 kake til MC klubben ble en Fyrstekake.

Ingrediensene til kakebunnen;

  • 300 gram hvetemel.
  • 1 ts bakepulver.
  • 1,5 ts vaniljesukker.
  • 165 gram sukker.
  • 165 gram romtemperert meierismør.
  • 2 eggeplommer.
  • 2 ss fløte.

Ingrediensene til makronfyllet;

  • 4 eggehviter.
  • 175 gram sukker.
  • 200 gram mandelmel.

Fremgangsmåte;

  1. Bland mel, bakepulver, vaniljesukker og sukker godt i en bakebolle.
  2. Smuldre i mykt smør.
  3. Pisk lett sammen eggeplommer og fløte med en gaffel og tilsett.
  4. Kna sammen deigen. Dette kan også gjøres i en kjøkkenmaskin og en K vips.
  5. Ha bakepapir i bunnen på formen.
  6. Smør kanten på en rund form, jeg har brukt en med 24 i diameter.
  7. Trykk 2/3 av deigen godt ned i bunnen og oppover kantene på formen.
  8. Pisk eggehviter og sukker til stiv marengs og vend i mandelmel.
  9. Hell i kakeformen, stryk overflaten jevn og helt til slutt kan du dunke den lett i kjøkkenbenken noen ganger for å få den helt jevn og uten luftbobler.
  10. Trill pøler og lag gittermønster med resten av deigen. Legg pølsene i det rutemønsteret du ønsker og får du noen ekstra kan du trille noen baller og putte i mellom rutene.

    Lag ett mønster du liker, enkelt eller komplisert. Alt etter hvor avansert du ønsker å være.

  11. Stek fyrstekaken på nederste rille i ovnen ved 180°C i ca. 50 minutter.
  12. Avkjøl kaken helt i formen, kan godt stå natten over.

Når kaken er helt kald tar du den ut av formen og serverer den på ett serveringsfat til alle kakemonser.

MC gutta falt den i hvertfall i smak hos.

Mannfolka i MC klubben satte iallfall pris på denne kaken også og kake te neste uke er alt i tankeboksen. 🙂

Kaotisk hode og kaotiske uker

Di siste dagen eller ukene har virkelig vært dager hvor jeg har måtte jobbet med hodet. Den legetimen som skulle være en enkel celleprøve time gikk jo som sagt ikke som planlagt.

Her kunne jeg skrevet sikkert mye mer enn hva jeg får ned. Men, jeg prøver å tenke litt fremover og ikke minst bakover, Er alt så lurt å skrive på en offentlig plass? Samtidig som åpenhet om problemer er noe som jeg selv synes er viktig. Ingen ting blir bedre om vi ikke kan snakke om det, eller????

I det tankefulle hjørne

Men samtidig er jo åpenhet om enkelt plager ofte ting folk ser ner på eller unngår å prate om. Jeg har selv gjort dette i fra jeg var liten. Men etter denne legetimen jeg hadde, løsnet pluggen litt. Det var akkurat som om noe ga litt rom for å la ting slippe ut. Jeg fikk pratet litt med legen om det og etter dette pratet litt med ei god venninne. Sist men ikke minst har jeg begynt å gravd litt i historien min hos familie som tørr å åpne seg opp litt. Så selv om lyset i tunnelen der fremme er langt unna ser jeg i det minste ett lite lysglimt eller to. Så jeg vet at om jeg jobber med meg selv finnes det håp.

Har en ny legetime i morra og i mens skal jeg bare prøve å bruke dagen til å slappe av, samle krefter og få energi av energiske hunder som skal springe tullball og nyte livet ved havet.

Kai nærmer seg ferdig og Snoopy måtte være førstemann til å teste den ut.
Tarzan måtte selvfølgelig teste den han også, selv om ørene flagret fra alle kanter.

God vinner eller gode tapere?

Med jevne mellomrom har en gjeng av oss kortkveld. Vel jeg er som regel bare med, ser på, prater, strikker og passer på hundene. Jeg er nemlig ikke den største spilleren og kan lite om kort og kortspill.

Men dette legger ingen demper på kvelden for det. Her møtes det opp alle har med seg litt snack, drikke og masse godt humør. I går var vel en av kveldene når det var med mest godt. Det ble nemlig servert makroner med hvitsjokoladesmørkrem, hockeypulver- og karamellsmørkrem og peanøttsmørkrem. Men de andre hadde med seg potetgull, smågodt og smash.

Spillet for kvelden er kortspillet rummy;

  • Rummy trekker man kort fra bunken for å samle på kombinasjoner. Man vil enten ha kort med samme tall, eller sekvenser innenfor en enkelt farge. Når du får en kombinasjon kan du legge ned kortene, og målet er å få lagt ned flest mulig kort.

Hvem som vinner variere veldig og heldigvis er disse alle ganske så gode vinnere og tapere. Er ikke bare det å vinne det handler om. Her gjelder det godt humør, pluss tape eller vinne med samme humør. Her skal det bare være sosialt og alle skal ha det koselig. 🙂

En kveld med kortspill av typen rummy.
Her trengs det stor konsentrasjon, da rummy spilles med flere kortstokker.

Vi hadde selvfølgelig med oss hundene og i ville en ekstra en. For Tarzan er nemlig på overnattingsbesøk hos bonusmor og bonusfar i helgen da matmor selv ikke føler seg helt pigg. Tre hunder høres kanskje mye ut og du tenker kanskje det kan bli litt kaos, men nei da. Ingen kaos med denne gjengen.

Disse tre hadde på dagen sprunget villmann på Blomneset, så når kvelden kom ble de rimelig så rolige.

Tarzan og Miriam.

Tarzan måtte ha seg en runde for å bli kjent med alle og lekte seg i starten mye med dattera til Per Arne på 7 år først. Men så var han bare fornøyd med masse kos fra alle, spesielt Miriam.

Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.
Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.

Etter at all lek, kos og på med seg det som var med å få med seg sovnet alle tre boffene på gulvet og vi kunne konsentrere oss om kortspillet.

Snoopy låg først under bordet.
Så flyttet han litt på seg for å finne beste plass å sove på.
Tarzan og Lexie trivdes best ved meg og Snoopy i fanget mitt.
Tarzan fant ut at det å ligge rett ved meg, delvis oppå strikketøyet mitt var best. Da var han trygg og i tillegg kunne passe på at ingen stjal strikkepinnen mine. 🙂

Om vi alle gjør hva vi kan, vil vi komme igjennom dette også

Det startet i mars, på går enno og vi er nok ikke ute av dett før om mange måneder. Noen snakker om av vi må vil måtte leve med korona lang uti neste år også.

Vi alle er nok på hver vår måte lei nå og ønsker oss livet tilbake til det det en gang var. Den dagen hvor vi kunne bevege oss fritt, mennesker kunne samles, vi kunne gå på kino, konserter, festivaler og vi kunne ha fester med mange uten å tenke på å holde avstand. Men realiteten er at nå er ikke dette mulig og vi må forholde oss til dette. Jo lengre vi ikke følger regler og bare gjør som vi selv vil, jo lengre vil dette dessverre vare.

Så mitt største ønske er at vi alle gjør det lille vi kan. Her er det faktisk snakk om at det du gjør utgjør en stor forskjell. Det er ikke bare snakk om at du selv kan bli syk, men tenk på alle som er i risiko som vi kan smitte. Om vi ikke holder den lille avstanden og tar de forhåndsregler som vi alle nå BØR følge vil mange slite.

Mange slet masse før covid19 pandemien dukket opp og de sliter ennå mer nå. Så derfor er det så viktig at når vi ikke kan gjøre hva vi vanligvis gjør, må vi alle gjøre det lille vi kan.

Bon Jovi er en gruppe jeg har vært fan av i mange tiår, faktisk fra de startet med musikk og jeg selv ikke en gang kunne snakke engelsk. Noen ganger kommer de ut med litt for politiske sanger som ikke faller helt i smak ho meg, men nå i disse dager og som passer perfekt til den mentale helse dagen er Do What You Can.

Hold avstand og klem på avstand.

Denne sangen beskiver hvilken situasjon vi befinner oss i og hvor viktig det er at vi alle tar i ett ta og fortsett der denne dugnaden vi har begynt på i mars. Jo flinkere vi er, jo fortere kommer vi oss igjennom dette.

Bon Jovi, Do What You Can

Og vet du hva? Vi vil komme oss igjennom dette også. Det tar kanskje bare litt lengre tid enn hva vi ser for oss.

I mars stengte de grensene og de stengte skolene. Små byer avgrenser fortauene. Mange fikk sin siste lønnsslipp.

Jeg vet at vi alle føler oss nervøs. Vi er alle litt forvirret, iIngenting er det samme. Dette er ikke et spill! Vi må må komme oss igjennom dette.

Mens vi vinker utenfor vinduet holder våre kjære eldre seg inne. Mødre og babyer slenger slengkyss, kanskje redder de noens liv.

De måtte avbryte eksamen. Det er ikke rettferdig å Skype eksamineringen. Ungene våre sitter hjemme isolert, TV-nyheter er alltid på.

Kyllinggården fra Arkansas kjøpte arbeiderne personlig verneutstyr, men ikke før 500 til hadde gitt under for denne sykdommen. Ærlige menn og ærlige kvinner jobber for en ærlig lønn. Enkelte får 39 i feber, men de har fortsatt regninger å betale.

De bygde et sykehus på East Meadow I Central Park i går kveld. Leger, sykepleiere, helsearbeidere, lastebilførere, butikkansatte bemanner frontlinjene Jeg så et Røde Kors på Hudson. De slo av Broadway-lysene. Nok en anbulanse setter på sirenene.

Selv om jeg holder sosial avstand, det denne verden trenger er en klem. Inntil vi finner vaksinasjonen er ingen erstatning for kjærlighet.

Så elske deg selv og elske familien din. Elsk din nabo og vennen din. Det er på tide vi elsket den fremmede i gata også.  Han er bare en venn du ikke har møtt ennå!

Når du ikke kan gjøre det du gjør, gjør du det du kan. Dette er ikke min bønn, det er bare en tanke jeg vil sende. Vi bøyer oss for viruset, men vi bryter ikke ned. Her forstår vi alle at;

Når du ikke kan gjøre det du gjør. Så gjør du det du kan!