Den beste julegaven for noen med fire poter

Så var julaften over og for å si det rett ut synes jeg det er litt godt. Jul og meg går egentlig ikke sammen, personlig skulle jeg ønsket vi kunne hoppet over hele greia. Jeg vet ikke, men jeg synes rett og slett både tiden før og rundt jul er tung og ser egentlig bare frem mot til det nye året.

En riktig god jul til dere alle. 🙂

Når det er sagt hadde jeg allikevel en så koselig julekveld som jeg bare kunne. Vi var å feiret julekveld hos gamle tane Signy sammen med broderen til kjærest Peder. Peder serverte ribbe og det var jo ikke dårlig. Er tross alt det jeg er vokst opp med og synes er hakket bedre enn pinnekjøtt. Men nok en gang bare meg og min mening. Til dessert hadde vi min riskrem og hjemmelagde rødesaus – skal dele den med dere litt senere.

Uansett – hundene var selvfølgelig med å feiret julekvelden. Jeg vet ikke hvordan det er i din familie, men hos oss så får hundene også julegaver. I år fikk di flere, men den som slo mest ann var den fra bestevennen Tarza sammen med bonusmor Monica.

Der fikk de nemlig ett snuseteppe.

Aldri hørt om sier du kanskje, jeg hadde i hvert fall ikke hørt om det. Det er visstnok beregnet til å gjemme godbiter i slik at hundene skal lete etter di. Men Snupsi fant fort ut at dette teppet var til å sove på i alle stillinger som finnes. Bolla likte det hun også, men som sagt falt det mest i smak hos Snoopy.

Snoopy den første kvelden med julegaven sin.
Teppe var bare perfekt å sove på.
Selv med selskap av Lexie er det perfekt å sove på.
Men aller best liker Snoopy det alene.

Så hva gir dere til hundene i julegave og gir dere i det hele tatt julegaver til de firbeinte?

Ellers så vil jeg bare si fortsatt god jul til dere alle, her skal jeg nå fortsette med pinnekjøtt middag som jeg lager for første gang.

 

Kjærest og båtshaken

Liker dine hunder å leke med ball?

Det gjør iallfall mine, få ting de synes er mer gøy faktisk! Spesielt Lexie liker å springe lang og jage etter ballene som blir kastet. Tror faktisk ho kunne gjort seg som forsvarsspiller i fotball om jeg skjønner meg på litt fotball. For ho følger med når du kaster, står klar og er allerede halvveis til ballen når jeg har kastet den. Ho er egentlig ganske flink å komme tilbake med han også, men ikke like flink å gi fra seg ballen når ho kommer. 🙂 Må bare le av ho. 🙂 Snoopy synes også det er gøy, men han liker best å få springe etter sin egen ball og gjerne i den andre retningen av alle andre. Tror rett og slett grunnen er at han da får ballen for seg selv, klarer å ta tak i den før andre selv om han ikke er den snareste og i tillegg kan leke. Plusspoeng skal han også ha, for i motsetning til Lexie kommer han faktisk tilbake med ballen og slipper den. Så står han tålmodig og venter på neste kast. Sånn går nå dagen med disse to og det er likens om flere hunder er til stedet, selv om de andre da springer med Lexie og Snoopy fortsetter for seg selv.

Problemet er bare det at de ikke har de flinkeste kasterne som hundeeiere. Må le nok en gang. 🙂 Hadde du nemlig sett oss, spesielt Monica og meg hadde du sett ballene gå i alle retninger. Dette fører flere ganger til at ballen havner i sjøen i istedenfor på land slik at hundene får tak i den. 🙂 For til og med når Tarzan er med (han som er en hybrid mellom oter og hund) som elsker å svømme ikke tar den, vel da møter vi på ett problem.

Heldigvis for oss da har jeg en kjekk kjærest som kan løse det meste. Han har som oftes det rette utstyret på plass og klarer derfor å fikse det meste. Slik som her hvor han har en båtshake som han bruker til å fiske opp de ballene vi måtte kaste på sjøen. 🙂

Kjæresten har hentet båtshaken og er klar for fisking.
Snoopy gleder seg masse til ballen er fisket opp.
Noen ganger må han også klatre litt.
Godt kjærest har god balanse slik at han ikke havner på sjøen.
Litt fisking, prøving og feiling må til. Men heldigvis får han som regel tak i den. 🙂

Liker din/dine hunder å leke med ball og hvordan er de i forhold til vann og svømming. 🙂

Gratulerer med 4 årsdagen!

Tenke seg til at det snart er fire år siden jeg hente Lexie hjem.

Jeg dro helt til Sarpsborg for å hente henne og litt av en tur var det. Biltur fra Goma i Kristiansund til togstasjonen på Oppdal. Nattoget fra Oppdal til Oslo sentralbanestasjon og så toget videre til Sarpsborg for å så ta hele turen hjem igjen. Det bar litt av ett døgn kan du si, noen vil kanskje si det høres slitsom ut også med en liten valp. Men så langt i fra kan en komme, lille frøken Bolla (som ble kallenavnet hennes og fortsatt er idag) oppførte seg eksemplarisk hele turen.

Nå i dag har vi altså hatt nesten fire nydelige år sammen og i dag er dagen hvor hun også fyller 4 år!

Gratulere så mye med dagen lille Lexie, takk for alt du har tilført livet mitt. Du er også årsaken til at vi har fått både kjærest og Snoopy inn i livet vårt. Så jeg ser nå frem til mange mange flere år med masse lykke sammen. Måtte årene fremover bli like bra som de årene som har vært. 🙂

Lexie er 4 år allerede.

Lexie elsker å være ute på tur i fint vær og spesielt de gangene når hun kan springe fritt uten bånd. Noe som hun nå kan da det ikke er båndtvang lengre.

Lexie elsker livet i naturen.
Lexie med sitt nydelige speilbilde.
Lexie elsker å utforske og kan til tider springe litt langt unna men hun kommer bestandig tilbake.

Frøkna stikker gjerne på små utforskingensturer alene eller sammen med vennene sine, men hun kommer bestandig tilbake. For deg som måtte lure er Lexie en Lhasa Apso, en perfekt liten familiehund som passer på flokken sin og bestandig er glad. Jeg kan virkelig anbefale denne rasen. 🙂

Lhasa Apso;

  • Rasen krever en del pelsstell og du ikke velger som meg å holde pelsen kort.
  • Den er tilpasningsdyktig, og trives like godt som en trofast turkompis i skogen som på sofaen.
  • Rasen er uavhengig av natur, og har egne meninger.
  • Rasen blir gjerne gammel, ofte 14-15 år.

Helgens husgjest

Om en skal være frustrert på Covind 19 eller ikke vet jeg ikke. Men stakkars matmor til Tarzan har nok en gang gått ned for telling. Kysser virkelig fingre for at det ikke er dette for barske viruset og at det kun nok en gang er vanlig forkjølelse.

Men valget var enkelt når vi fikk vite det, det var bare å stikke å hente bonussønnen å la han overnatte i helgen.

Snoopy som elsker å kjøre bil ble selvfølgelig med og Tarzan som var så glad for å endelig få hoppe inn i bilen min orket ikke en gang å tisse før han var klar for å stikke på tur med oss.

Snoopy og jeg har hente hjem helgs husgjest.
Tarzan har aldri sagt nei til å overnatte og trur aldri han kommer til heller. 😉

Fordelen med å ha han Tarzan på overnatting er gleden både Lexie og Snoopy har med han på besøk, spesielt Lexie kanskje.

Lexie rister seg klar til lek.
Ok, la oss begge ta han Tarzan sammen. 🙂
Så blir det litt mye.

Etterhvert blir det som oftes litt for mye for Snoopy, så han trekker seg tilbake. Men det stopper ikke gleden til Lexie og Tarzan.

Følg med nå, kanskje vi er heldige på ett eller annet vis. 😉

Vi har nå hatt han på besøk i noen timer og etter masse lek ente vi alle opp i sofaen. Alle tre følger nøye med mens jeg holder på med å ferdigstille en jakke.

Hele gjengen følger med mens jeg holder på med sorbet cardigan.

 

Fascinasjonen av å rullle seg i ting som stinker!

Selv etter flere hunder og ett liv med de er det fortsatt en ting jeg ikke forstår. Nemlig den fascinasjonen med at alt som stinker, lukter vondere enn hva vi noen gang kan tenke oss – dette skal lukte så godt til hunder?

Selvfølgelig skjønner jeg at det har sikker noe med at de er i slekt med ulv og de trenger å maskere sine lukter for andre rovdyr. Men det får da være måte på eller?

For Snoopy lever iallfall etter den filosofien og han lever den til det fulle. Slik som her hvor vi har vært på tur i Karihola og han fant noe å rulle seg ned i. Å ja, jeg skal si deg han rullet seg i det. Han luktet fra snute til hale og det ble ikke bedre etterhvert som solen steg frem og han ble varm. Selvfølgelig ville han helst kose og sitte så nærme som mulig i bilen, men det var ikke aktuelt for å si det slik.

Hvorfor vil du ikke kose?

For å si det slikt, ble han sendt rett i dusjen når vi kom heim. Egentlig stinket han så mye at jeg nesten ikke orket å løfte i han en gang, men for å få bort lukten fantes det ikke mange valg.

Må jeg virkelig i dusjen?
Lukten ble ikke noe mindre god etter at varmt vann traff kroppen hans.
Lukten endelig endret fra grusom til god.
Kan du slippe meg ut nå?

Gleden var derfor stor nå som dusjen var ferdig, eneste som manglet var å få slippe ut av badet og få springe gal inn på stua. 🙂

Min ekstrafamilie med firbeinte på holmen

Reklame | Sushi Bar Kristiansund

Det er rart å sitte å her å skrive dette. Det er snart 3,5 år siden jeg traff Tor og Odin sammen med Lexie første gangen. Det var i en periode hvor mye handlet om jeg skulle begynne å lete etter ny jobb og flytte til ny by.

Bestemor som var årsaken til at jeg flyttet til Kristiansund hadde gått bort og Sunndalsøra er og forblir herved en av de værste steder på jord for meg. Beklager så dystert, dette handler ikke om det – vi lar det ligge til en annen dag.

Men hadde noen spurt meg for 3,5 år siden at ett møte med Tor (som har blitt som en god trofast bestefar) og Odin skulle føre til alt som har skjedd de siste åren hadde jeg ikke tror på di. Møtet med disse menneskene har gjort hatt jeg har fått meg en helt ekstra familie som stadig vokser. Jeg har til og med møtt mannen i mitt liv, både den tobeinte kjæresten og den firbeinte Snoopy.

Ett lite valg av hvor stor gjengen har blitt.

Da Tor og jeg startet dette treffet som etter hvert har blitt så å si daglig, trodde vel ingen av oss at vi kom til å bli så mange. Men floken har virkelig vokst! Fra å være to mennesker og to hunder til å møtes hver dag til å nå være flere hunder enn jeg egentlig har tall på i disse dager er rart.

Ny tillegg kommer også stadig til og ingenting gleder meg mer!

Det å ha en daglig plass hvor vi kan møtes hver dag om vi vil er fantastisk. Vi har blitt en gjeng med mest småhunder men også noen store hunder har sakte men sikkert møtt opp. Vi møtes mellom kl. 16.00 og 18.00 nesten hver dag og her slipper vi hundene av båndet. De får springe og utfolde seg slik hunder skal. De har blitt litt av en flokk og her passer de på hverandre, leker og setter hver andre på plass om det trengs.

På dette hundetreffet er alle velkommen så lenge noen kriterier innfris;

  1. Hunden din er snill.
  2. Hunden din angriper ikke andre hunder eller mennesker i sinne.
  3. Vi slipper de løs uten bånd, på denne måten finner de sin plass i flokken selv. For om en hund står i bånd mens de andre springer fritt kan det føre til konflikter.
  4. Vi lar hundene orden opp seg i mellom så lenge det ikke går utover liv og helse – se punkt nummer 2.

Dette har vi nå gjort i snart, vel det nærmer seg faktisk nesten 4 år. Og så langt har det for det meste gått som en drøm. De hundene som ikke har passet inn har bare sluttet å komme. I tillegg har som sagt vi tobeinte blitt som en ekstra familie også, en familie som prøver å treffes også innimellom uten at hundene er med. Dette har blant annet ført til noen dater på Sushi Bar.

Klara på 14 uker er det seneste tilskuddet som Lexie har blitt veldig glad i.
Lexie og Klara leker godt sammen, men Alfred er heller aldri så langt unna.
Her får de utforske hverandre og bli venner på sine egne prinsipper.
Hele holmen blir som regel utforsket av noen eller av alle.
Oscar som er en Teller er nest sist tilskudd i flokken.
Det er også artig å se hvordan Klare på 14 uker synes det meste er gøy, springer rundt og selv på sitt klumsete vis har det kjempegøy.
Til og med Bowie er med å tar i mot det nye tilskuddet Klara mens Snoopy passer på at det går fint for seg.

 

Privatlivets intime grenser

Noen jeg har lurt på og tenkt på flere ganger fra første øyeblikk med hund; finnes det privatliv lengte? Eksiterer det fortsatt intimsoner og grenser som ikke brytes?

Konklusjonen etter et liv med bare en hund, nå to og til tider tre når Tarzan er på overnatting er at svaret er et rugende NEI!

Jeg kan rett og slett ikke huske sist jeg tok en dusj eller gikk på wc uten at en eller flere firbeinte skulle være med. Og jeg har snakket med flere venner og de forteller det sammen.

Privatlivet er rett og slett bare over med hund og egentlig så elsker jeg dette livet. Disse passe på og forlater deg rett og slett aldri.

Snoopy er bestandig den som kommer først.
Men Lexie er aldri langt unna.
Men med Tarzan på overnatting er aldri han langt unna heller.
Dette trekløveret henger rett og slett bare sammen.

Med ett trekløver som dette er du uansett aldri alene lengre. Du har selskap til en hver tid og du vet at uansett hvordan du har det elsker de deg fult ut og våker over deg. 🙂

 

 

Din tur teller!

En ting som skremmer meg når jeg går turer i naturen med hundene mine er det all søpla som kastes i naturen. Det er akkurat som om folk ikke tenker seg om, litt søppel her og litt plast i havet det har da vel ingen ting å si.

Alt for mange tenker jeg er bare en person og lille meg utgjør ingen stor forskjell. Men vet du hva? Lille deg kan gjøre en enorm forskjell!

Og er det ikke ti ganger bedre å gå tur i naturen når den er fin og ren slik som jeg opplevde med hundene mine her i dag. En tur til varden i Molde, høstfargene blomstrer og fest vann renner fritt.

Jeg samler energi og hundene får springe fritt, leke i skog, myr og vann. Sist men ikke minst så kan de nyte å sluke tørsten i ferskvannet som renner.

Om ikke dette utgjør en fin dag vet jeg ikke hva som utgjør en fin dag.

Starten på turen til varden i Molde.
Stabburet på starten av turen måtte selvfølgelig undersøkes til det fulle før turen kune starte skikkelig.
Lexie utfordret skjebnen sin også ved å gå over slike “skumle” bruer som dette.
Dette var første store turen Tarzan var med på sammen med bare oss.

Tarzan var også så flink å sprang rundt men aldri langt i fra meg. Var tross alt den første store turen han var med på kun sammen med meg uten matmor. Men gutten innfridd som bare det. 🙂

Alle plasser måtte luktes på og undersøkes.
Alle tre fulgt etterhverandre hele tiden og det var ikke mange ganger de var langt i fra hverandre.
Hver eneste lille myrflekk måtte snuses på.
Og disse tre ser ut som om de har en tonn med hemligheter som ingen andre skal vite om. 🙂
Masse fersk og frisk vann er det også i naturen så lenge vi holder den ren. 🙂

Så om du ser litt søppel der du går tur nesten gang anbefaler jeg deg å plukke det med deg og kaste det i neste søppeldunk du ser på veien.

Hallo, hva gjør du på?

Snoopy kom inn i livet mitt for litt over 2 år siden og på denne tiden har han blitt en skikkelig mammadalt. Ham elsker oppmerksomhet og selv om matfar sa han egentlig ikke var så veldig kosete har han blitt ekstremt kosete med meg. Uansett om jeg sitter på stua, ligger i senga eller er ute på tur er han aldri langt ifra meg. Ikke en gang de få gangen jeg prøver å få gjort unna litt arbeid som å sjekke mailer, skrive innlegg til bloggen eller redigere bilder.

Tar jeg fram pc og setter meg til rett dukker det som regel ett hodet bak skjermen.

Hallo, hva gjør du på?
Kan jeg hjelpe?
Sikker på at jeg ikke kan hjelpe til med noe?

Jeg elsker jo bare denne gutten over alt på jord, men noen ganger så må jeg ærlig innrømme at han kan komme litt i veien. Merkelige greier ikke sant? Nei, for meg er dette vanlig og sannheten er at jeg egentlig liker det. Jeg liker at han har sånn tillit til meg og at han ønsker bare masse kjærlighet. Han er jo her bare noen få år sammenlignet med meg som menneske og han skal få nyte den tiden han har. Om det betyr 10 år til eller 15 har ingenting å si. Jeg kommer aldri til å avvise ett dyr som søker oppmerksomhet og for meg er dyrenes velferd virkelig noe jeg setter høyt. <3

 

Puslespill i høstfarger

Høsten er her og den er kommet på både fint og dumt grunnlag. Fint fordi landskapet minner meg om fargerike puslespill. Fargespillet som utfolder seg er magisk og du kan bare nyte synet av de flotte kombinasjonene som er ute å går nå.

Når fargene er slik som nå er det så nydelig å gå små turer for å samle energi. Selv er ikke energien på topp, jeg kjenner fortsatt ettervirkningene av ferje legetime og grus meg til fortsettelsen. Jeg vet det vil gjøre godt, men samtidig så vil det være tungt med alt som skal skje. Så hodet og kropp samarbeider rett og slett ikke sammen for tiden.

Derfor er det så deilig når jeg kan ta med hundene på små turer ut å høste energi. Tarzan er jo også med oss og gleden hans er like smittende som den mine to egne har.

Disse tre koser seg på tur og går sjeldent langt fra hverandre.
Inn på nye stier betyr at alle må følge etter en etter en.
Er jo så mye å lukte på og spennende plasser hvor en bare må markere.
Uheldigvis er de så lydige at de kommer tilbake ganske så fort når de blir ropt på.

Nå som båndtvangen ikke er påbudt lengre heller kan de kose seg så mye mer på tur. Det å få gå over alt, snues på alt og undersøke alt uten et bånd som hindrer de. Vel du ser alle tre får så mye mere ut av det og de får brukt alle muskler og hele kroppen på en helt annen måte.

Jeg blir rett og slett lykkelig over å se hvordan de springer og koser seg disse tre herlige dottene. Spesielt når jeg selv ikke er helt på topp er det noe med den lykken disse tre gir meg. Her får du maks kjærlighet uansett hvordan du føler deg og de viker ikke fra deg selv om du er trist.

For som 10 oktober representerte; SPØR MER! Men hvor mange er det egentlig som spør mer og faktisk ønsker å få høre hvordan en egentlig har det. I tillegg er det i overfall viktig for meg at den som spør også er en person som jeg kan stole på. Det hjelper jo lite om en person spør og så etterpå springer å sladre om deg etterpå. Dette har jeg dessverre opplevde litt for ofte og det har igjen ført til at jeg heller lukker meg mer inn.

Dette er vel kanskje en av grunnen til at jeg setter sånn pris på kjærligheten jeg får fra disse firbeinte så høyt og heller forholder meg til dyr enn alt for mange mennesker.

Uansett, nå er det snart pizza laging her i huset og Tarzan er mer en gjerne med som kokk å passer på at pizzaen blir perfekt.

Tarzan tar seg av å være pizzavakt.