Kunne en bare spille…..

Når en ser noen sette seg ned vet ett piano og bare setter igang med å spille. Vet ikke med dere men jeg blir iallfall imponert. Jeg har lenge ønsket å kunne spille, men pianoet har bare vært en drøm.

Lykkejakke
Tenke seg til å bare kunne spille her.

Lysten min kom i hvert fall tilbake når jeg kom over dette pianoet når jeg var på hotell tur i Ålesund by.

Det finnes jo så mange fine sanger og melodier en kan spille, men dette får stå. på ønskelisten en stund til. Jeg har jo tross alt fiolina liggende klar til å spilles på pluss en gitar og en ukulele. Så kanskje mestre de to siste også før en begynner med piano?

Kan du å spille ett instrument? Evt hvilket kunne du tenke deg å lære?

 

Har du et hotell som er favoritt?

I år har det så langt ikke blitt noe storferie. Helseplatformen kom å ødela disse planene enkelt og greit. Vi fikk ikke ta ferie i Kristiansund kommune når vi selv ønsket og alle måtte bli ferdig med all ferie før september. Jeg er egentlig en person som tar ut hele ferien sent for jeg synes det forkorter vinteren en god del.

Men jeg fikk sneket inn enn liten tur til Ålesund, selvfølgelig når stormen raste som mest. Men det ga meg jo grunn til å bruke hotellrommet. Å det er jo noe spesielt å kunne sitte inne å se været herje vilt ut, spesielt kanskje når en får utsikt mot havet rett ved.

Jeg tror i alle fall at jeg har funnet et favoritt av et hotell når jeg besøker Ålesund by.

Quality Hotel Ålesund

Jeg mener bare se dette rommet som jeg fikk her;

Quality Hotell Ålesund
Inngangen til rommet
Quality Hotell Ålesund
Kan trives her.
Quality Hotell Ålesund
Til og med en liten sofa og bor som en kan jobbe ved.
Quality Hotell Ålesund
Blir ikke mye vanskelig å sove i denne sengen.
Quality Hotell Ålesund
Tenke seg til å ligge her å nyte utsikten med havet rett uten for.
Quality Hotell Ålesund
Badet var også fint, eneste jeg savnet var ett badekar.

Jeg vet i alle fall at her skal jeg også bo neste gang. Selv om jeg håper været blir bedre neste gang som faktisk ikke er lengre enn desember.

Minner fra 2 år siden.

Loen
Obligatorisk bilde oppi hesteskoen på toppen av fjellet.

Søker du etter zipline når du er i Loen på ferie, slik jeg var for to år siden kommer følgende side opp i søkefeltet ditt; https://www.loenskylift.no/zipline

Du finner link på både norsk og engelsk og teksten lyder som følger;

  • På toppen av Hoven 1000 meter over fjorden får du sommarfuglar i magen og vind i håret. Til saman er ziplina 220 meter lang (125 + 95 meter). Her flyr du over øvste delen på Tungejølet, med utsikt mot hengebrua i Via Ferrata Loen. Ziplinene ligg berre 5 min gange nordaust frå toppstasjonen til Loen Skylift, og er lokalisert ved stien frå Via Ferrata Loen. Mange bruker også ziplinene som avslutning etter via ferrata turen. Ziplinene har start og avslutning på Hoven.

Jeg har lenge hatt så lyst til å gjøre noe sånn som dette, men jeg har vært så redd for at vekten skulle hindre meg i å gjennomføre. Som jeg har nevnt tidligere er jeg og vekt ikke akkurat venner. Så gleden ble faktisk stor når jeg innså at jeg var innenfor vektgrensen og derfor kunne delta. 🙂

Samboeren måtte faktisk bare bli med Skyline opp igjen dagen etter på en lørdag slik at jeg fikk gjennomføre.

Loen
Måtte bare møte opp tidlig i kø.
Loen
Ingen var i køen når jeg kom.

Så ivrig var jeg at jeg var først i køen når jeg kom opp. Her skulle ikke sjansen gå fra meg!

Loen
Jenta med utstyret er klar for eventyr.

Var så overklar når jeg kom at det går ikke an å beskrive. Krysset bare fingre og tær for at vinden ikke skulle stoppe meg, nå som vekten spilte på lag.

Skal si jeg hadde noen sommerfugler i magen ved første hopp, men gud bedre så gøy det var.

Loen
Høyt over det første svevet.

Ved andre hopp hadde sommerfuglene roet seg litt og jeg så bare frem mot selve svevet.

Loen
Høyt henger ho og svever.

Etter to hopp var tanken at jeg hadde lyst til å gjøre det igjen. Men det var for sent på dagen for å gjøre det to ganger og jeg hadde heller lyst til å prøve det andre plasser også.

Loen
Blid og fornøyd over dagens eventyr.

Jeg trur faktisk denne turen er grunnen til at jeg har lyst å prøve meg i Flom. Kanskje også noe av grunnen til at jeg faktisk hoppet i fallskjerm i fjor.

Vuddu Vally museum

I går delte jeg hemmeligheten om den lille perlen Vuddu Vally og i dag tenkte jeg å friste dere med noen bilder fra museumet.

Museumet består av en samling av kulturminner med blant annet fullt utstyrt landhandel, kjøkken fra 1930-tallet, og stuer fra 50/60-tallet, gammel utedo, samling av gamle bilskilt fra alle USA`s stater, kaffekanner, matbokser og mye annet som skaper en avslappende og god atmosfære.

Så her kommer rett og slett museumet kort vist frem i en bildeserien uten så mange ord.

Denne søte bamsekaren er hva som møter deg når du kommer inn dørene.
Bekledningen den gang da.
Uniformerte menn.
Til og med den gamle heksa er med på showet.
Landhandleriet.
Litt av hvert å se her.
Hvem husker disse gamle telefonene?
Vuddu Vally
Vuddu Vally
Vuddu Vally

Der ingen skulle tru at amerika dukket opp!

Liker du det amerikanske og drømmer du om å kunne innta en skikkelig digg burger The American Style, men rett og slett ikke kommer deg til USA?

Vel, du trenger ikke lete lengre. For ca. to mil uten for Trondheim sentrum dukker amerika opp der inn skulle tru det gikk an. Du kjører bare ved veien og tenker at ja ja her var det ikke mye å se, så plutselig ut av det blå……

Fra veien ser du ikke nødvendigvis skiltet til Vuddu Valley du legger merke til først, men heller alle figurene som står ved veien og rundt selve dineren. Det som også er gøy er at di legger til nye figurer hvert år, så du vil hele tiden kunne finne noe nytt å se på om du tar turen.

Det var kjæresten som ønsket å ta meg med her da han hadde gode minner om maten her fra. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte hvorfor, både på grunn av utseende og mat. Å jeg mener sjekk bare her på disse bildene da, hvor tøff og annerledes for Norge er ikke dette. Alt dette under finner du bare før du setter en fot innenfor dørene av bygget.

Vuddu Vally diner med alt det andre di også har å tilby.
Bare på vei opp bakken til inngangsdøra venter dette.
Di har fylt opp til randen av alt mulig.
De har virkelig passe på å ha noe for alle.
Hvor søt er ikke denne for eksempel?
Det finnes både vanlige sykler og di gamle med motorer her.
Hvem liker gamle motorsykler?
Til og med benkene er det noe annerledes med.
Drømmer du om is kan du til og med sette deg ned i en.
Eller ta deg en pustepause sammen med denne karen.

Så om du kjører forbi anbefaler jeg deg til å stoppe opp å ta en titt. Innehaverne Reidun og Svend Otto Søyseth kjøpte Kortmans Lysutsalg i Trondheim i 1994. I 1998 opprettet de Kortmans Lysfabrikk AS og startet med produksjon og utsalg i Vuddudalen i Åsen. Siden den gang har konseptet utviklet seg til å bli både museum og Diner. Innehaverne har store utviklingsplaner for fremtiden og det er nok mye som vil skje i «Vuddu valley» fremover.

#26 USA tur – en fot i hver stat

På Island ved Silfra-kløfta er det eneste stedet i verden du kan dykke imellom kontinenter og hvor du kan holde ut begge hender og treffe to forskjellige kontenitalplater. Her har kjæresten selv vært og dykket og han forteller at plassen var helt fantastisk spesielt med tanke på hvor klart vannet var. Så hit sier han at vi må ta turen en dag sammen og jeg sier ikke nei til en tur til Island. 🙂

I sørøst i London ved Greenwich ligger nullmeridianen, her kan du ha en fot i to forskjellige tidssoner ved å treffe på lengdegrad 0° (The Greenwich Meridian). Dette glemte jeg helt av når vi var i London og skal derfor huske på å få det med meg neste gang vi besøker hovedstaden.

Og så til når du besøker USA og Hoover Dam, her kan du nemlig ha en fot i to forskjellige stater. Dette var jeg ikke klar over før jeg faktisk sto ved skiltet på selve brua. Brua jeg snakker om heter The Mike O’Callagan – Pat Tillman Memorial Bridge og er selve startpunktet når en besøker Hoover Dam.

The Mike O’Callagan – Pat Tillman Memorial Bridge.

Det første du møter før du entrer brua er dette skiltet.

The Mike O’Callagan – Pat Tillman Memorial Bridge.

Brua ble bygd mellom 2005 og 2010 og har følgende dimensjoner;

  • Lengden er ca 580 meter.
  • Bredden er ca. 27 meter, her er det både bilvei og gangbru.
  • Fra midt på brua og ned til eleven er det ca. 270 meter.
  • Selve buen spenner over ca. 323 meter.
  • Buen fra start til toppen består av ca. 84 meter.
  • Brua er bygd av 229 366.5 m³ betong.
  • Brua består også av 7 257 477 kg stål.

Når du går bortover brua finner du plakater proppet fulle av informasjon hele veien. Så om du orker kan du ta deg en tur inn i historien om selve brua og dens konstruksjon fra start til slutt.

Du finner også en graveringsplakat mitt på selve buen som forteller deg at du står på det høyeste punktet på brua.

Her står jeg midt på det høyeste punktet på selve brua.

Så til hvorfor jeg fortalte om både Island og England, for å så si at jeg har hatt en fot i hver stat. Du finner nemlig en inngravering i brua som viser til det akkurat skille mellom statene Arizona og Nevada. Så her har jeg altså en fot i hver stat. 🙂

En fot i hver stat, venstrefot i Nevada og høyrefot i Arizona.

Kjæreste og jeg lekte også med at vi begge var på tur men i hver vår stat. Haha, litt barnslig må det være lov å være. For en har det jo ikke mere gøy enn hva en gjøre det til selv. 😉

Kjærest besøkte Nevada mens jeg besøkte Arizona. 😉

Så nå vet jeg om tre slike spesielle plasser og selv har besøkt en av di mens kjærest har besøkt to. Dette betyr vel bare at vi må tilbake til London og jeg må lære meg å dykke på Island? Så kan vi begge skryte av å ha vært på alle tre plasser. 😉

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

#25 USA tur – Hoover Dam

En ting som nesten er obligatorisk når du besøker Nevada og er på vei til eller fra Las Vegas er å stoppe ved Hoover Dam. På veien dit såg vi flere plasser at vi nærmet oss og så plutselig såg ingen ting men når du begynner å se at biler stopper opp skjønner en at en er nærme.

På vei til Hoover Dam ved Grand Canyon.
Kjærest på vei ut til selve utsiktspunktet, men først ett lite stopp ved inngangen.

Turen ut til utsiktspunktene starter ved inngangen ved skiltet til Nevada – The Silver State. Vi var egentlig begge nysgjerrige på hva slags utsikt vi kom til å få og hvor nærme kanten vi kom. Men vi begge likte dette inngangsområdet så godt at vi bare måtte ha ett bilde her begge to.

Meg selv ved inngangsområdet og i tillegg ved skiltet til The Silver State.

Så gikk turen videre, vi vandret inn i ett område med mange informasjonsplakater som fortalte hva vi hadde i vente og så kom vi oss ut på selve brua.

The obligatoriske bildet når du besøker Hoover Dam.
Utsikten er det lite å klage på her altså.
Kjærest var også fornøyd med stoppet.

Skal innrømme at selv om vi tok disse bildene kjente vi begge litt på hvor høyt det faktisk var. Når du ser ting på tv ser du ikke bestandig hvor langt ned ting faktisk er, men her snakker vi noen meter. På endepunktet på brua hvor du ikke kan gå lengre ser det slikt ut.

Lett og se at dette er litt an en konstruksjon og tok mange timer å bygge.

Hooverdammen er en demning som ligger på grensen mellom delstatene Arizona og Nevada. Demningen er også kjent under navnet Boulder Dam. Konstruksjonen er en 220 m høy buedam bygget i betong, som ligger 48 km sørøst for Las Vegas og har sitt navn etter Herbert Hoover som spilte en viktig rolle i byggingen – først som nærings- og handelsminister og senere som USAs president. Byggingen begynte i 1931 og den sto ferdig i 1936, med andre ord ble den ferdig to år tidligere enn planlagt. Reservoaret som ble skapt av oppdemningen heter Lake Mead og er oppkalt etter Elwood Mead som hadde oppsynet med konstruksjonen av demningen.

Etter å ha vært på brua og sett dammen dra avstand kjørte vi vidre nedover til selve dammen. Det er faktisk mulig gå over den og også inni den om du kommer dit på rett tid i forhold til åpningstider – noe vi ikke gjorde. Men opplevelsen på selve dammen fikk vi jo likevel med oss. 🙂

Første du ser er hvor magisk Mike O’Callaghan – Pat Tillman Memorial Bridge er.
Kjærest testet ut høydeskrekken her også.
Bildet fra delve dammen den andre veien enn mot selv brua, blir ikke helt det samme men.

Når du står på selve bygningen får du ett spektakulært bilde når du tar bilde mot brua, men det er litt mindre når du snur deg andre veien. Men utsikten synes jeg ikke det er noe å klage på allikevel. Tross alt magisk bare å være der og som å se her hvor nærme Lake Mead er.

Gleder meg allerede til helikopterturen som vi hadde bestilt.

 

Instagram HER – Facebook HER – SnapChat Unjem

 

#24 USA tur – meg som sjåfør av alle ting

Var det en ting som det sto lite tvil om var det at jeg IKKE skulle kjøre når vi var på ferie i USA. Sier seg jo kanskje selv liksom, jeg får jo angst av å bare tenke på å kjøre i hovedstaden. Liker jo egentlig ikke en gang å kjøre i Trondheim en gang selv om det er mye bedre enn Oslo. Så bilferie hvor vi skulle gjøre igjennom hele California kom til å bestå av meg som passasjer og kjærest som sjåfør. Eneste som skulle få meg til å kjøre var om det skjedde noe med han og jeg ikke hadde noe valg, men ellers kom det ikke på tale!

Jeg skulle ikke være sjåfør!

Jeg tuller ikke altså, jeg var ekstremt bestemt på å ikke sitte bak rattet. Såg for meg at det bare ville føre til høye skuldre og stress, USA er tross alt stort og i byene er det jo så mange filer at en kan bli tullete av å bare se på det. Men så skjedde det noe som snudde på alt og ikke var det noe dramatikk bak det en gang. Kjærest hadde det fint og vi hadde det toppers på tur. Storkoste oss og hadde akkurat vært å besøkt den dypeste demningen i verden Parker Dam. Turen dit fra Lake Havasu var neste uten annen trafikk, strake veier og veldig oversiktlig. Så det var her det snudde, total helomvending av alle ting.

For det var her det slo meg, vi måtte tross alt tilbake til Lake Havasu City før vi kunne fortsette videre på bilferien. Så det var her tanken slo meg – jeg kan kjøre tilbake dit! På denne måten kunne jeg skryte på meg at jeg hadde kjørt bil i USA og så kunne kjærest ta over derfra igjen, på denne måten slapp jeg unna stresset. God tanke ikke sant?

Jeg som sjåfør!

Meg som sjåfør i USA!

Herre min fred hvor glad jeg var på ferien og litt stolt over at jeg turte å ta over rattet. Som bestefar sa; hadde du ikke hatt ører, hadde smilet gått helt rundt. 🙂

Men tror du ideen ble slik jeg tenkte da?

Å nei da du. Dette ente med at kjærest ikke fikk kjøre mer og jeg ente opp som sjåfør resten av veien! Galskapen lenge leve rett og slett. Det gikk jo så bra første del og derfor tenkte jeg bare hvorfor ikke bare fortsette? Det gikk jo så fint, iallfall helt til vi kom til Las Vegas og The Strip. Jeg fortsatte som sjåfør herfra også altså, men jeg skal love deg jeg fikk noen høye skuldre i det vi kom inn til storbyen. Plutselig var det 8 filer på hver side og mange av de som kjørte kjørte ganske så aggressivt.

Men det gjør noe med en når en føler en takler dette også. Jeg var kry som en hane ved at jeg klarte det og at det ikke tok fra meg gleden. Turen ente opp med at jeg fikk mere og mere mestringsfølelse av å kjøre igjennom statene og kjærest var fornøyd med å kunne sitte og se ut på alt mulig som vi kjørte forbi.

Så selv om jeg ikke skulle kjøre ente det opp som vinn vinn for oss begge og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg kan kjøre i statene. 🙂

Hvem hadde vel trodd dette før jeg startet på turen!

 

 

#23 USA tur – Parker Dam verdens dypeste demning

Fra Lake Havasu hadde USA tours egentlig lagt opp turen til at vi skulle kjøre videre til neste by. Men siden vi hadde bil og sto for transporten selv, var det jo ingen ting i veien for en liten ekstra opplevelse på veien. Siste natten på hotellet satt jeg nemlig å så over hva som kunne oppleves i nærheten og om jeg kanskje hadde gått glipp av noe. Da kom jeg over noe de fleste valgte å få med seg når di var her, nemlig Parker Dam. Det tenke jeg vi også måtte få med oss og langt fra der vi var var det heller ikke, så før vi begynte på langreiser tok vi altså turen hit. 🙂

Parker Dam som en liten ekstra opplevelse.

Mulig jeg kanskje var litt over gjennomsnittet interessert i å få med meg mest mulig nå som jeg endelig var kommet meg til USA, men heldigvis har jeg en kjærest som setter pris på mine innfall og at jeg setter meg inn i alt vi kunne oppleve og satt opp turen etter det.

Parker Dam er kanskje ikke like spektakulær som andre dammer, men helt klart verdt å få med seg. 🙂

Parker-demningen er en 98 meter høy demning med et vannkraftverk som ligger i elva Colorado som danner grensen mellom Arizona og California i USA. Demningen ligger 250 km nedenfor Hooverdammen og ikke langt fra Lake Havasu City. Demningen ble bygget mellom 1934 og 1938 av Bureau of Reclamation. Den ble bygget 72 meter under elveleiet (den dype utgravningen var nødvendig for å nå berggrunnen som fundamentet til demningen ble bygget på), noe som gjør den til den dypeste demningen i verden.

Vannkraftverket har fire turbiner. Demningen demmer opp Havasusjøen, et kunstig reservoar som er 299 km langt og inneholder 798 millioner m³ i vannvolum.

Parker Dam gir energi til områdene rundt slik som Lake Havasu.
Parker Dam, utsikten er var det ingen ting å si på der heller, selv om en ikke akkurat hopper uti og bader her.

#22 USA tur – Blue Chair Havasu

Turen var snart inne for å forlate Lake Havasu og kanskje en av våre desiderte favoritter, men vi kunne ikke forlate den uten en lunsj hos Blue Chair nede ved London Bridge.

Blue Chair Havasu nede ved London Bridge og stranden.
Snakk om at menyen gir deg innrykk av å være på ferie i varme og sol.

Det var bare så deilig å sitte her, nyte utsikten og kun kose seg på tur. Null stress og ingen vonde tanker så langt øye kan se, bare hygge og kos. <3

Mens vi ventet på maten tok vi med oss ene servitøren ut og tok ett bilde av oss i den store blå stolen utenfor også. Kjærest måtte gjøre seg litt til siden han digget stolen og jeg kunne ikke noe annet en å smile. Jeg koste meg så masse her i Lake Havasu, en av de beste plasser på denne jord.

Kjærest og meg selv i den store blå stolen, men London Bridge i bakgrunnen.

Vi spiste ikke så avansert her heller og det var heller snakk om å få is eg noe sammenlignet med å skulle spise flott. Så vi ente på en slags ostetallerken og en enkel burger med chips.

Burger med chips.
Ostetallerken.

Så nå var det bare å sette seg ned å spise før turen skulle gå videre, jeg hadde alt sett for meg hvor vi skulle ta en ekstra avstikker til. 😉