I kveld ble rett før jeg dro på nattevakt strømmet det inn med snapper og Ari Behn og hans død. Først ble jeg noe overrasket og tenkte det var en spøk da media og folk har gjort narr av han i årevis. Men denne gangen var det ingen spøk Ari Behn har dessverre møtt mørket så hardt at han har tatt sitt eget liv.
Selv har jeg ikke det store forholdet til Ari Behn, ei heller vet jeg nok om han til å skrive mye om han. Men det er noe med en bismak av å lese alle innlegg på sosiale medier om hvor elsket han var og hvordan han gjorde Norge rikere. Hva er nemlig greia med at folk kan gå fra å latterliggjøre en mann i årevis og ved han død endre mening og kun si positive ord om han? Jeg er veldig enige om at en ikke skal snakke vondt om de døde, men allikevel; har du ikke noe positivt å si om en person når han levde kan, tenker jeg en kan holde seg til å ikke late som du har mye positivt å si om han etter at han er gått bort!
Selv synes jeg slikt bare blir sykt irriterende og blir frustrert på vegne av hans etterlatte.
Aksel Hennie fikk egentlig sagt det så fantastisk, fint og brutalt ærlig:
“Latterliggjort og misforstået av de smålige – elsket og beundret av de kjærlige”
Ari Behn var en fargeklatt av en Askeladd som vant prinsessen vår for en stund og etterlater seg tre barn som vil føle ett savn mange ikke kan sette seg inn i. Så istedenfor å skrive ord om en mann jeg egentlig ikke kjenner vil jeg heller sende mine varmeste tanker til hans tre barn Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah. På godt og vondt vil deres far bli husket for alltid og det er ufattelig trist at hans historie skulle ende slik.
Så til slutt vil jeg bare si Hvil i Fred kjære Ari, håper du har funnet den freden du mest sannsynlig lette hardt etter. Og til andre som sliter, spesielt kanskje ekstra ved høytiden vi er inne i nå – husk det er lov å si ifra, fortelle at en ikke har det greit og det er også lov å felle tårer selv på dager hvor alle andre forventer at alle skal ha det bra og bare smile.
Det er også love å si at du trenger fred og at bare noe sitter å hører på deg mens du prater om ditt uten å dømme. Selv håper vi jo alle at vi har en slik person å snakke med, men om du skulle mangle denne personen kan du bestandig ta kontakt med slik som Krisehjelpen og nummerne finner du her. Mentat helse på 116 123 er ett nummer du kan ringe hele døgnet og det er helt innenfor å noen ganger be om hjelp.
Selvmord er noe vi må snakke om å ikke bare dømme de som velger å ta dette steget. Mennesker som er havnet i denne situasjonen er det synd på og de trenger hjelp, og får vi ikke hjulpet de mens de lever bør vi heller ikke si noe om at de er feige om de velger denne veien ut heller.
For seriøst; Hva vet vel vi om hvorfor livet deres ender ned denne bunnløse spiralen?