hits

september 2018

Anna Maria

Vel, så kom den dagen hvor jeg skulle ta fatt på ett prosjekt med mønster over hele genseren. Genseren heter Anna Maria og er fra boken Færøysk Strikkebok og selve genseren er jo kjempe fin. Men jeg skal være enig i at den er penere uten puffermer slik som hun jeg har strikket til ønsker, selv om dette så klart er en smaksak.

Anna Maria genseren går under denne beskrivelsen i boken;

  • Florlett damegenser med puffermer, strikket i entråds slik mohair med mønster i tweed.
  • Dametrøyemønsteret er ååtetallsstjerne i rutenett.
  • Genseren er inspirert av Debes' fortelling om datteren til Johannes den vise, som retunerte til hjembygda etter å ha jobbet i hovedstaden. Hun ble sett på som en motedukke ettersom hun gikk i høye tresko og hadde genser med rynker på skuldrene.

Genseren kommer I fire størrelser; small, medium, large og x large og selv har jeg strikket denne i medium etter ønske.

I størrelsen medium måler den som følger;

  • Overvidde; ca. 96 cm.
  • Lengde; ca. 55 cm. min ble noe lengre for å få mønsteret til å stemme overens med ermene så min måler ca. 59 cm.
  • Ermlengde; ca. 48 cm.

Som boken skriver gjelder alle mål ferdige plagg og disse målene er beregnet etter oppgittstrikkefasthet som er 20 masker over 10 cm. med mønster. Så gjør du slik som meg og strikker i annet garn enn oppgitt kan det lønne seg å strikke en prøvelapp om du ikke er helt trygg på hvor du ligger. 

Av utstyr har jeg brukt som følgende; 

  • Settpinner i nummer 3 og 4, nummer 3 til vrangbord og nummer 4 til mønster slik det står i oppskriften da min strikkefasthet stemte sånn passe.
  • Rundpinne i nummer 3 og , nummer 3 til vrangbord og nummer 4 til mønster slik det står i oppskriften da min strikkefasthet stemte sånn passe.
  • 7 nøster =  350 gram med Mosegrønn nummer 9573 Alpakka fra Sandnes.
  • 4 nøster =  400 gram med Svart nummer 10099 Alpakka fra Sandnes.

Som dere ser strikket jeg med raglanfelling istedenfor isydde ermer med puff. For å få det til brukte jeg vanlig fremgangsmåte ved å felle 8 masker på annen hver omgang til jeg satt igjen med 120 masker.

Så skiftet jeg til pinne nummer 3 og strikket halsen dobbelt så lang for å kunne sy den ned på vrangen. Etter mange ferdigstilte prosjekter over de siste årene har jeg kommet til at jeg selv synes denne halsen er penest.

Vet jo ikkje hva dere synes, men personlig synes jeg den ble flott med raglan varianten min. Mønstert felles jo likt over alt så alt stemmer derfor overens.

Fra før har jeg ikke strikket mye i mønster fra Færøyene, men som boken oppskriften kommer fra forteller;

  • Færøyene har en svært rik strikketradisjon. Men på begynnelsen av forrige århundre var noe i ferd med å endre seg. Den færøyske skredderen Hans Marius Debes så at de tradisjonelle mønsterne var i ferd med å gå i glemmeboka. For å hindre dette reiste han rundt på øyene og samlet inn tradisjonelle strikkemønstre, alt fra fiskergensere til undertrøyer. Dette resulterte i boka Føroysk bindingamynstur som kom i 1932. Boka er fortsatt i salg den dag i dag og har inspirert flere genserasjoner strikkere på Færøyene.
  • Strikkedesigner Svanhild Strøm og hennes mor Marjun Biskopstø er noen av dem som har latt seg inspirere. Resultatet har blitt en praktbok moderne strikkebok full av tidsriktige vakre plagg basert på de tradisjonelle færøyske mønstrene.
  • Færøysk strikkebok er en skatteskiste for både strikkere og folk som er opptatt av tradisjoner.

 

Montering uten symaskin

Personlig husker jeg fortsatt den første gangen jeg skulle monter en kofte eller genser, noe så grusom å få høre at en må både sy med symaskin og klippe opp hele veien både ved åpningen ved kofte, ermer om det ikke er rundfelling eller ragland og hals som også kan forekomme (selv om jeg så langt kun har kommet over dette med hals på en genser). 

Jeg husker fortsatt min første kveld. med dette hvor jeg satt hjemme i stua og hadde støttende hjelp fra gode gamle bestemor og en av mine beste venner på Gjøvik på telefonen. De prøvde å støtte så godt de kunne og fortalte meg at to rettsømmer og en sikksakksøm etter klipping var nok, men trodde jeg de den gangen? Så langt i fra, har faktisk gått i glemmeboka hvor mange sømmer som ble sydd.

Ganske rart å tenke på når en ser tilbake i tid, for nå går det enkelt å sy med symaskinen, selv klippingen går jo overraskende greit!

Men er du som meg, om det gjelder mine første følelser i møte med montering eller om du også er kommet til at det går greit, er du fremdeles glad for nye muligheter innen feltet og da kommer dette med Steeking inn.

Steek - Steeking kan forklares best slik som dette:

Ved strikking er steeking en snarvei som brukes til å strikke plagg som gensere eller kofter rundt uten avbrudd for åpninger eller ermer til slutten. Etter at plagget er ferdig strikket klippes en rett linje langs midten av en sømkolonne for å få plass til en åpningen eller et sted for å feste et annet stykke. Stikket i seg selv er en bro med ekstra masker hvor kuttet er laget og det består vanligvis av 5-10 masker. Denne teknikken ble utviklet av strikkerne på Shetlands skjærgård og er spesielt knyttet til Fair Isle gensere selv om den også kan brukes til solide farger.

Etter selve klippingen syes kantene på vrangsiden av genseren eller koften for å skape en fin finish. Maskene fra steekingen kan også hentes opp og strikkes videre på for å for eksempel strikke ermene. Alternativt kan en ermene strikkes separat og sys på selve kanten av steekingen. Steeking passer spesielt godt til plagg som er strikket av ren ull som tover selv lett sammen i fiberne, etter at plagget med en steeking har blitt brukt masse og vasket noen ganger vil selve steeking bli enda mere slitesterk på innsiden av plagget på grunn av dette med fiberne som fester seg sammen.

Steeks kan brukes til frontåpninger (som på en cardigan), ermer eller halsen. Det har flere fordeler:

  • Mange strikkere er raskere på heklesting enn systing med maskin.
  • Det gjør at arbeidet går raskere.
  • En kan jobbe med rettsiden vendt mot seg hele tiden og dermed følge et innviklet mønster lettere.
  • Det er også lettere å opprettholde en jevn spenning og som fargeendringene kan bli skjult i, som igjen fører til at  det blir færre ender å veve inn.

Så vet ikke hva du tenker om dette men selv liker jeg metoden, selv om jeg skal være så ærlig å si jeg ikke har brukt den så ofte. Men jeg sitter med tanken på å prøvde det på nytt snart, har også lyst å prøve det ut på bomull (ser på engelske sikder at de synes dette fungerer fint med å sy en liten søm med attersting i selve steekingen før den festes på innsiden av genseren eller kofte. Vel noe å tenke på i allefall, men neste gang jeg gjør det skal jeg prøve å få tatt noen bilder av prosessen underveis slik at jeg kan vise dere min fremgangsmåte.

Krepsemasker, hva er det?

Har du noen ganger hørt ordet krepsemaske? Vel, selv har jeg hørt det men aldri satt meg inn i det. Men siden jeg avsluttet Setesdalsette i går og der skulle det hekles disse fantastiske maskene tenkte jeg jeg skulle se litt nærmere på de.

Vel som sagt viste jeg ikke hva disse maske egentlig ut på og når du googler på nett kommer det i grunn ikke opp så veldig mye mere forklaring enn denne;

  • Krepsemasker er fastmasker heklet baklengs fra venstre mot høyre.

Javel...... Dette var min første tanke når det kom til disse masken, men hva mens egentlig med det? For i grunn så havnet jeg bare opp med flere spørsmål i hodet mitt enn hva jeg hadde fra før;

  • Hvordan gjør man de?
  • Hvor holder man tråden hen?
  • Skal man lage stor eller ha vanlig løkke på kroken?

Vel med litt videre googling på temaet dukket det ikke opp så mange for store forklaringer på det, men en finner flere flotte videoer som forklarer enkelt og greit hvordan dette gjøres.

Selv ente jeg opp med å bruke følgene råd, da dette var det eneste som faktisk dukket opp som skriftlig forklaring og det er den samme som jeg skrev over;

  • Det er å hekle fastmasker fra venstre mot høyre og på denne måten får du en pen avsluttende kant.

På bakgrunn av dette ente jeg opp med å bruke YouTube og finne en fin enkel video som forklarer det med bilder;

 
Så er du som meg håper jeg du kan finne hjelp i denne videoen og ønsker du den på ett annet språk finner du i tillegg til denne flere videoer som forklarer akkurat sammen sting som for eksempel denne på dansk;

Setesdal sett til en 1 åring.

Har ikke selv strikket dette, men jeg hadde litt monteringsarbeid på det og jeg syntes settet ble så fint i disse fargene at jeg bare måtte vise dere.

Settet er fra hefte Tema 30 og oppskriften på selve mønsteret finner som nummer 14 under Setesdalsgenser. 

Setesdalsgenser også kalt lusekofte er et klassisk mønster for en genser. Mønsteret er satt sammen av en bord av åttetallsroser og i tillegg brukes elementer som kalles kryss og kringle. Dette mønsteret finnes øverst på genseren, deretter følger hovedbolen med strikkede lus i kontrastfarge. Den enkle genseren har tradisjonelt en hvit kant nederst og den vanlige genseren har svart bunn helt ned.

Setesdalsgenseren kan også brukes som plagg i forbindelse med Setesdalsbunad for menn. Da har den i tillegg til kragebroderier også broderier på håndleddene og i tillegg er det sølvknapper både på armene og foran.

Med andre ord er dette mønsteret både gammelt og fin pluss at ett palgg i dette mønsteret kan brukes til så mangt; bunad, hverdag, barnehage, skole, tur i fjellet, hyttekos osv osv.

Dette settet består av en genser i størrelse 1 år, bukse i størrelse 1 år og en lue som passer til et barn fra 9 måneder og opp til 12 måneder. Hele settet er strikket i Lanett fra Sandnes og er derfor mykt og sist men ikke minst kløfritt for de små.

Til selve genseren som dere finner på side 22 er det brukt følgende farger og mengde garn;

  • Babyull Lanett 150 gram natur 1012.
  • Babyull Lanett 100 gram blåpetrol 7251.

Luen er strikket i samme farger som genseren og her kan du bruke rester fra genseren, men i visst en ser i oppskriften går det med 50 gram av hver farge. Oppskriften på luen finnes i samme hefte som genseren og selve mønsteret er å finne på side 24. Luen er også avsluttet med en kant i blåpertol som er heklet med krepsemasker.

Bukse er en enkel bukse som du finner oppskrift på på side 57 i samme hefte som genser og lue. Denne er også strikket i Babyull lanett og det går med 200 gram til en bukse i denne størrelsen. Her har buksen blitt strikket i samme farge som mønsterfargen på genseren og luen og det går med 200 gram på en bukse - farge blåpetrol 7251.

 

#lue #genser #bukse #lanett #sandnes #drømmestrikk #baby #barn #setesdal